SPILLVILL: De to største seriene innen det som kalles «survival horror», eller overlevelse/skrekk på norsk, er Resident Evil og Silent Hill.

Mens Resident Evil har blitt et reinhekla skytespill, tviholder Silent Hill på den gamle formelen med den siste greina på treet; Downpour.

Klønete

Formelen inneholder rikelig med tåke, blodflekker på vegger og gulv, dårlige kameravinkler og klønete kontroller.

De to siste virkemidlene er bevisste. Spillet tar fra deg noe av kontrollen og gjør deg stressa, slik at det skal bli mer spennende og nervepirrende. Når det er gjort på en raffinert måte er det effektivt. Her blir det mest bare irriterende. Jeg tror ikke meninga var å gjøre det så klønete, spesielt ikke når monstrene kommer.

Det kan virke som utviklerne innrømmer det ved å gi deg ei hagle etter hvert, i en sjanger og en serie som handler om nærkamp med slagvåpen du finner liggende.

Historien denne gangen starter i et fengsel der hovedpersonen Murphy Pedleton tar livet av en medfange i dusjen. Han skal deretter overføres til et annet fengsel, men bussen krasjer på veien og plutselig befinner du deg midt i Silent Hills tåkehav. Hvor det på sedvanlig vis skjer skremmende saker.

Etter hvert som man dykker dypere inn i spillet, dykker man også dypere inn i Murphys mentale tilstand. Historien bruker uforholdsmessig lang tid før den begynner å bli interessant, men når de løse trådene begynner å nøstes opp viser det seg at det faktisk ligger en god historie i bunn. Dessverre er den klønete fortalt i første halvdel.

Lite skummelt

Det store spørsmålet er om Silent Hill Downpour er skremmende?

Nei, egentlig ikke. Det klarer å sette en guffen stemning noen ganger, mye takket være et stemningsfullt lydspor. I det store og hele er imidlertid den godekle stemningen fra tidligere byttet ut med noen billige forsøk på å skremme deg, men på grunn av klønete fiendedesign blir det mest bare komisk.

Her ligger også noe av problemet, at fiendene verken er skremmende eller særlig originale. Downpour har latt klisjeene regjere.

Grafikken er helt på det jevne, men enkelte ganger tar det lang tid å laste inn alt. Det er tydelig at Unreal 3-motoren begynner å bli gammel. Samtidig er det nesten ikke lasteskjermer i spillet. Det er riktignok mye klipp og lim på områdene.

For meg var Silent Hill Downpour en skuffelse, selv om det har sine øyeblikk. Det levde ikke opp til forventningene rett og slett. Samtidig følger det sjangeren ganske slavisk. Betyr det at denne typen skrekkspill ikke lenger tåler dagens lys? Det vil være synd. Håpet er at noen revitaliserer sjangeren. Det har i alle fall ikke Downpour klart.