OPPDAL: Jon Fosses stykke «Barnet» ble fremført i kulturhuset onsdag kveld. Riksteaterets unge skuespillerensemble fra Rogaland teater tok oss med inn i en verden av sorg og ensomhet.

Nakne kulisser forsterket følelsene som ble utspilt på scenen. Forfatteren er en av vår tids store dramatikere, og han bruker ikke nødvendigvis språket som virkemiddel. Like mye blir formidlet gjennom det han ikke sier.

Når skuespillerne står tause, er det helt stille i salen. Ansiktene, og kroppspråket bærer handlingen.

De sitter på en bussholdeplass. Fem personer, hvis skjebne skal gripe inn i hverandres.

En danner seg raskt et bilde av hva slags folk de er. Det de har til felles, er ensomheten.

Replikkene gjentas ofte.

Og når samtalen dreier inn på noe som er vanskelig, stanser den opp.

– Hvis jeg er lei av å være alene, går jeg rundt og spør etter fyr, sier Agnes. Hun som skal nesten bli mor.

Det er Agnes og Fredrik som går inn i en tom kirke og blir kjærester.

Regissør Fridtjof Såheim har latt en av hovedpersonene i stykket, Arvid, ha cerebral parese. Han har også latt dette gå inn i legens karakter, spilt av samme skuespiller, som en spasme, en rykning.

Fordi den unge moren kan ha hatt et forhold til Arvid, føler faren til barnet en trussel i Arvid.

Det er bare Fredrik som ser Arvid i legen.

Agnes skal miste barnet. Kanskje må hun føde det selv om det er dødt.

– Det vil helst gå bra. Det går sjelden bra. Det vil kanskje aller helst gå bra. Det pleier ikke å gjøre det, i slike tilfeller, men hvem vet, kanskje går det bra likevel. Det gjør ofte det.

Legen og sykepleieren er forvirrende å forholde seg til, og tidvis ufølsomme.

To innslag musikk griper inn ved to anledninger, de forsterker det hjerteskjærende ved historien.

Hanne Hukkelbergs «Break my body» formidler så sårt og voldsomt angsten og sorgen den unge moren føler når hun mister barnet.

Den andre sangen er Solveig Slettahjells.

Etter at de har mistet barnet, forandrer de to unge seg. Fredrik, som fremsto røff og uforsonlig i begynnelsen, blir en helt annen. Og Agnes, som var den barske i starten, skjuler ikke lenger sårbarheten sin.

Selv om de har tapt, har de vunnet.

Fem personer på en holdeplass venter.

Publikum kjenner dem nå.