RENNEBU: Der tapstallene overstiger ti prosent, mener Mattilsynet at beitet bør vurderes som uegnet. Den nye dyrevelferdsloven gir Mattilsynet hjemmel til å fatte nødvendige tiltak for å sikre akseptabel dyrevelferd. Situasjonen må være forutsigbar når Mattilsynet fatter vedtak om begrensinger i bruken av et beiteområde, og i mange av områdene i Rennebu er det fremdeles bjørn.

Kåre Haugan på Innset mistet hele 78 dyr, fordelt på 38 søyer og 40 lam. Disse kom aldri tilbake fra beitet i høst. For Haugan sin del vil det i klartekst si at tapsprosenten er på formidable 22 prosent.

Han blir rystet når Opdalingen ringer.

– Det høres helt vanvittig ut, sier Haugan, og ber oss ringe Kjell Erik Berntsen i beitelaget. Han kommenterer likevel beskjeden.

– Da blir det problematisk. Det går ikke an å drive med husdyr i utmark, da.

– Mye positivt

Kjell Erik Berntsen har lest brevet, og kommenterer at han finner mye positivt i det. Rent bortsett fra beitenekten, tar han brevet som en støtte til at tapene bøndene har lidd er rovdyrrelaterte.

– Jeg håper myndighetene som har mulighet til å gripe inn politisk kan si noe om hva de ønsker med sauenæringen, maner han.

Berntsen frykter ikke at det blir beitenekt denne sesongen, men forblir tapstallene på samme nivå, er han redd for hva det kan føre til neste sesong.

– Jeg synes for øvrig brevet er positivt på mange måter, i og med at det sier at vi er flinke til å gå tilsyn, og at vi passer på at helsa til dyrene er bra før vi slipper dem ut på beite. Dette vet vi jo selv, men synes det er godt å se at Mattilsynet bekrefter det.

Fjernt tema

Han mener det da bare er rovdyrproblematikken igjen, og ber politikerne vurdere om de vil ha kulturlandskap, eller nedgrodde områder der rovdyr ferdes fritt.

– Det er det spørsmålet står i.

Utover det forteller han at nettopp temaet beitenekt har vært fjernt. Beitelaget anker i skrivende stund avslaget om å ta ut bjørn på sporsnø.

– Mattilsynet skriver også at det i dette tilfellet er svenske streifdyr som rammer våre områder, og jeg tolker brevet som en støtte til at vi burde få ta den ut på sporsnø.

Høye totaltap

Totaltapet av sau og lam på sommerbeite har aldri vært så høye i Sør-Trøndelag siden registreringene startet som i 2009. For sau har tapsprosenten passert 4, totalt 4,49 %, mens tap av lam er det nest høyeste som er registrert med 9,47% (i 1999 var lammetapet på over 10%).

Årsaken til den dramatiske økningen er sannsynligvis skader av bjørn, spesielt i de østlige kommunene i fylket.

De fleste beitelag i Sør-Trøndelag omtaler at de har rovdyrtap, men ikke alle lag har dokumentert eller sannsynliggjort tap til fredet rovvilt.

Det er i 2009 dokumentert tap til bjørn i 9 østlige og sørlige kommuner i fylket, til dels med omkring 25 prosent tap av søyer sluppet på utmarksbeite.

Jerv tar mest i Oppdal

I Oppdal der jerv har forårsaket årlige tap, er færre sauer og lam kommet bort i 2009. Tapsprosenten her er 2,39 for sau, og 7,47 for lam (2.65 og 7,79 i 2008, og 3,05 og 8,82 i 2007).

Det har vært dokumentert tap pga bjørn, kongeørn, ulv og gaupe, men de største tapene er det jerven som står for.

Gjennomsnittstapene var 2,39 prosent for søyer og 7,47 prosent for lam. De største lammetapene var i Trollheimen Søndre og Amotsdalen med henholdsvis 13,7 prosent og 11,1 prosent.

Bjørn verst i Rennebu

I Rennebu er tapstallene 5,89 for sau, og 9,54 for lam (3,32 og 8,29 i 2008, og 3,0 og 9,24 i 2007).

Rennebu øst (Bulia og Finnfjellet) har hatt til dels store tap pga av bjørn. Dette gjelder ikke bare søyer men også lam. Særlig lammetapa kom tidlig etter beiteslipp (dokumentert).

Total tapsprosent Rennebu øst i prosent var henholdsvis 12,4 for søyer, og 12.02 for lam.

Søyetapa var mindre mens lammetapa var store når det gjelder Innset vest, Nerskogen og Rennebuskogen (gjennomsnittstap på 10,4 prosent for lam). Det er videre dokumenterte tap pga. ulv i kommunen.