OPPDAL: Dampen siver ut av kjelleren ved gården Negar på Skarsem. Fredag før jul var bryggingen i full gang, og ølet var klart til test på julaften.

– Før måtte det være øl til slåtten slik at folk fikk seg en smak. Samtidig var det tradisjon å brygge til jul, sier Harald Skarsheim.

Han husker at det var tradisjon med slik brygging av maltøl helt fram til 50-tallet.

Så ble det en pause noen år, før han og en annen startet opp igjen på 70-tallet. Siden den gang har det vært fast tradisjon å brygge til jul.

Tanker fra det gamle nedlagte meieriet i Oppdal har vært brukt til brygging de senere årene. I gamle dager var det trestamper som ble brukt.

180 liter

Normalt brygges det rundt 180 liter med øl, som skal holde til familien og venner som vil smake.

– Dette maltølet har vært tradisjon på denne og andre garder i Oppdal gjennom flere hundre år. Samtidig var det vanlig å brygge dette ølet langs kysten en del steder. Her på gården var det før i tiden badstue som ble brukt for å lage øl, sier bryggerisjefen.

Han har nå med seg Arne Robert Skaslien og Stein Tollin som fortsetter tradisjonen.

Allerede torsdag kveld begynte Harald å gjøre klar og legge malt i kaldt vann i tanken. Midt på natta ble dette varmet opp i ei gryte over en gammel ovn. Humlen ble satt til torsdag kveld.

Lang tørking av korn

Gjennom hele fredagen jobbet de tre med å helle 70 graders varmt vann over malten og tappe ut det som skal bli øl.

Etter en møysommelig prosess ble ølet stående i tank fram til mandagen, hvor det ble hatt på kagger med vinlås.

I dag kjøpes kornet som brukes, men i gamle dager ble det brukt eget korn. Det beste var såkalt seksradersbygg, som er et kort bygg som ikke la seg i vinden.

Dette ble tørket, for så å legges i en sekk i bekken i tre dager. Deretter ble det tørket i badstua mellom 1-2 uker. Så ble det tørket i bunter.

– Fargen på ølet ble avgjort av hvor lenge kornet ble tørket, sier Skarsheim.

Får smaken

Seksradersbygget hadde mye sukker i seg, og vokste sakte. Dermed var kvaliteten ekstra god. Den gang trengte de ikke å sette til ekstra sukker.

Nå må det 10 kilo sukker til for å få prosessen til å bli riktig. Det er gjort noen tilpasninger med tiden, men ølet er noenlunde det samme som for hundrevis av år siden. Det er nettopp tradisjonen som ølbryggingen så spennende for karene.

– Vi drikker ølet gjennom jula når vi ikke skal kjøre bil, og hører fortsatt med, sier Harald Skarsheim. Med opp mot 10-12 prosent styrke blir det ikke store mengder som inntas.

Ølet tappes fra kagger med kran på, og stadig flere venner som får smake det synes det er litt ekstra godt med det gamle ølet fra gården i Oppdal.