BERKÅK: Opdalingen har fått meldinger både fra Rennebu og Oppdal om fugl som har sittet på fuglebrettet og spist omtrent til de har stupt død om. – De sitter og puster og blåser seg opp og klaprer med nebbet. En halvtime senere kan de ligge død i snøen forteller Helga Gilberg som har gjort flere slike observasjoner i Kroveien på Berkåk.

Ikke overrasket

Mattilsynet i Oppdal har sendt inn død fugl til undersøkelse, og det er nå bekreftet at det er salmonella det dreier seg om.

Ornitolog Otto Frengen på Vitenskapsmuseet i Trondheim er ikke overrasket over at det dreier seg om salmonellainfeksjon. Han kjenner til at det er rapportert om tilsvarende massedød av gråsisik på geografisk så forskjellige steder som Namsskogan, Holtålen, Berkåk og Trondheim.

– Ved siden av gråsisik er det også meldt om funn av død dompap og grønnsisik. Alle disse tre artene har det til felles at de gjerne sitter på bakken og spiser frø. Det betyr at maten utsettes for smitte gjennom kontakt med fuglenes ekskrementer, sier Otto Frengen.

Store flokker

Siden i høst har det vært observert usedvanlig store flokker av gråsisik i hele Midt-Norge, og når arten opptrer i så store mengder, er den ekstra sårbar for slik smitte.

– Gråsisiken er en typisk frøspiser, men nebbet er ikke så kraftig, slik at den gjerne spiser frø som er litt oppbløtt. Med mildvær og bar bakke blir det fine forhold for å finne slike frø under de typiske foringsplassene som menneskene lager, sier fungerende generalsekretær i Norsk ornitologisk forening, Inge Hafstad.

– Fortsett å fore

Selv om massedøden av fugl klart kan relateres til forhold skapt av velmenende mennesker, er både han og Frengen klar på at man ikke skal slutte å fore fuglene av den grunn.

– Det kan være lurt å ta på seg tette hansker og godt varmt vann og rengjøre fuglebrettet en gang iblant. Når det gjelder store mengder fuglefrø som ligger på bakken, kan det være lurt å spa det opp i en plastsekk og gjemme det unna til sommeren da det kan graves ned, eller at man graver over godt med snø o gfjerner restene til våren, sier Otto Frengen.