Tiden går. Ja, det virker som om tiden småspringer. Ja, og så er det akkurat som om den legger opp til en skikkelig innspurt akkurat før nyttår, hvert eneste år.
Og så ser jeg i passet mitt at jeg snart nærmer meg et halvt sekel, og jeg erindrer min mors sitat når hun var i min alder: «Tiden flyger?.!», sa hun ofte.
Og det er noe vi hører og sier, de fleste av oss. Og jeg kjenner ingen som var mer effektiv enn min mor og som alltid hadde tid allikevel.
Men samtidig hadde hun alltid tid til å slenge beina på bordet, ta en prat med de som trengte det, hjelpe naboen å vaske eller bake og så videre.
Nyttårsløfter har jeg ikke sansen for. Klarer aldri å holde de allikevel.
Men det er vel egentlig du og jeg som bestemmer over den tida som er tildelt oss.
Stopp opp, prioriter det som er viktigst og som gjør en positiv forandring. For dine omgivelser. For deg selv. Eller som en kjær venn som har slitt psykisk i mange år sa når jeg snakket med han i jula: «Når jeg har det som tyngst, da bestemmer jeg meg for å gjøre noe for noen andre. Om ikke annet så kan jeg holde opp døren for noen på butikken.»
Godt nytt uskrevet år 2014, kjære oppdalinger og rennbygger!