FREDRIK KOSBERGLØKK

RENNEBU:For fire-fem år siden satte gårdbruker Per Arne Lium seg fore å finne ut av hvilke forpliktelser som gjelder for gjerdehold langs jernbanen. Flere påkjørsler av bufe hadde gjort spørsmålet aktuelt. Et brev han kom over i Rennebu kommune, fikk Lium til å se nærmere på bevilgningen som Rennebu gjorde.

Det var ingen helt enkel oppgave han ga seg i kast med. Dovrebanen ble åpnet i 1921, men arbeidet med banen gjennom Rennebu startet rundt ti år tidligere. I en møteprotokoll for Rennebu herredsstyre fant Lium vedtaket som etter hans skjønn bekrefter at Jernbaneverket fortsatt må ha gjerdeplikt langs jernbanen.

Enormt beløp

Da herredsstyret den 9. november 1908 stadfestet sitt tidligere vedtak om å bevilge penger til banen, var det et etter tidens pengeverdi, enormt beløp som ble stilt til disposisjon. i møteprotokollen står det relativt klart hva de folkevalgte i Rennebu ønsket at pengene skulle benyttes til:

Foruten til erstatning for grunn, ulempe og skade, skulle beløpet dekke «...udgifter ved gjerdehold langs linjen efter vedkommende regjeringsdepartements nærmere bestemmelse og dertil forsaavidt beløpet kr 75.000,- ikke overskrides...»

Dersom de 75.000 kronene ikke skulle være nok til å dekke de beskrevne kostnadene, forplikter kommunen seg til å bære overskridelsene.

Også i Oppdal

Også Oppdal herredsstyre gjorde et tilsvarende vedtak. Det såkalte distriktsbidraget derfra var etter det Lium kjenner til, på hele 190.000 kroner. Også der var gjerdehold spesielt nevnt i opplistingen av hva pengene skulle benyttes til.

Tragedien ved Gisna der 17 storfe ble drept av et godstog rett før helga, har aktualisert spørsmålet om gjerdehold. Selv om det snart har godt 100 år siden kommunene gjorde sine bevilgningsvedtak, kan ikke Per Arne Lium forstå at Jernbaneverket, så å si etter eget forgodtbefinnende kan bestemme om de har gjerdeplikt langs linja.

Etter det han kjenner til, var det flere av kommunene langs Dovrebanen som gjorde tilsvarende vedtak som Oppdal og Rennebu.

– Jernbaneverket hevder at de ikke har noen gjerdeplikt i forhold til den enkelte bruker. I følge herredsstyrevedtaket skulle det imidlertid være liten tvil om hvem som rent historisk har gjerdeplikten. Det faktum at NSB tidligere erkjente forpliktelsen og praktiserte vedlikehold av gjerdene, bekrefter også dette, sier Per Arne Lium.