Stier og løyper er viktigst for omdømmet

Friluftsinfrastrukturen er den lokale tilrettelegginga vi som turistbygd må ha på plass for å bevare omdømmet vårt i konkurranse med andre destinasjoner, skriver Venstretrio.

Rauøra i Gjevilvassdalen 

Nyheter

Friluftsinfrastruktur - vår viktigste salgsvare som turistdestinasjon.

Har du en treåring som må på do på fantastiske Rauøra, leter du etter parkeringsplass før det bærer til fjells med randoski i Storlidalen, setter du fraspark i flotte klassiske spor langs Skarvatnet, koser deg i alpinanlegget, eller rusler du langs pilgrimsleden.

Overalt er vi avhengige av det - friluftsinfrastrukturen i bygda vår. Friluftsinfrastrukturen er den lokale tilrettelegginga vi som turistbygd må ha på plass for å bevare omdømmet vårt i konkurranse med, Trysil, Åre, Hemsedal og alle de andre kommunene i samme båt. Den er et utrolig viktig virkemiddel skal Oppdal henge med som turistdestinasjon og i tillegg greie å ta vare på framtidshelsa til gjester og egen befolkning Igjen er det grunneierne våre som er nøkkelen.

De som låner bort utmarka til milevis med preparerte skispor, avser grunn til parkeringsplass ved de store utfartsknutepunktene, sier ja til rydding , klopping og merking av sykkelstier. De som med beitedyrene sine leverer det fantastiske kulturlandskapet vårt. Uten den velviljen og forståelsen de legger for dagen hadde vi vært en lutfattig friluftskommune.

Men...., ja det er et men. Det holder ikke med nesten alle. Vi må ha med alle grunneierne. Vi har sett det svært tydelig de siste årene i langrennstilbudet vårt. 65 prosent av fritidsinnbyggerene oppgir at langrennstilbudet er det viktigste enkeltelementet, som drar de til Oppdal. Løypenettet vårt er sårbart. Det er som et juletre, hvis en grunneier vil beholde sin pære i skuffen hjemme, slukner hele juletreet. Nesten alle er bare ikke nok. Vi må faktisk ha med alle. Grunnene kan være mange.

Misnøye med Oppdal kommune som tilrettelegger. Det kan være årelange nabokonflikter. Det kan brukes som brekkstang for å få igjennom andre ting. Misnøye fordi naboen fikk legge ut hyttefelt og ikke de. Alt dette kan forstås, men vi som turistbygd og flertallet av grunneiere som velvillig legger tilrette kan ikke leve med dette. Det gjør også noe med holdningen til alle næringers mor - landbruket vårt. Veien er kort fra ei grunneierstengt skiløype til manglende besøk i fårikåldisken på Domus!

Forutsigbarhet er den viktigste enkeltfaktoren for omdømmet vårt som friluftsdestinasjon. Den har vi ikke i Oppdal i dag. Hva kan vi gjøre for å få til den forutsigbarheten. Vi mener alt av friluftsinfrastrukturer må inn i kommuneplanens arealdel. Enten det gjelder badeplasser, langrennsløyper, sykkelstier, parkeringsplasser, gapahuker eller avfallshåndtering.

Da først har vi den forutsigbarheten som må til i ei bygd, som nå har flere fritidsboliger enn egne boliger. Da først har både grunneierne, egen befolkning, fritidsinnbyggerne og samfunnet rundt trygge stabile framtidsretta rammer. Igjen er grunneierne nøkkelen. Vi må i tett samarbeid med de definere friluftsinfrastrukturen vår. Hvor skal skiløypene gå ? Hvor skal sykkelstiene være, parkeringsplasser og toalettilbud plasseres ?

Alt dette og mye mer må på plass, og grunneierne må økonomisk og praktisk kompenseres. Det er ikke mer enn rett og rimelig når vi vet at tilrettelagt friluftsliv i utmark og kulturlandskap er hovedårsaken til at fritidsinnbyggerene våre velger Oppdal, og legger igjen nærmer 500 millioner blanke kroner i næringslivet vårt hvert eneste år. Hva gjør vi så med de grunneierne som overhodet ikke vil, de som setter seg på bakbeina og nekter skiløype eller sykkelsti over egen grunn. Vi lytter - prøver å forstå hvorfor - prøver å tilpasse oss den enkeltes behov og ønsker - vi strekker oss så langt som overhodet mulig. Men - til slutt må vi komme til en eller annen løsning.

Når ikke den oppnås over et bord med kaffekopper og småkaker, må en ryddig demokratisk prosess med plan og bygningsloven som verktøy taes i bruk. Vi er ikke i tvil om at vi i tett samarbeid med grunneierne våre skal få på plass kanskje landets flotteste friluftsinfrastruktur i arealplanen vår, og det i et flott grensesnitt mellom et aktivt landbruk, et offensivt næringsliv og et smykke av et kulturlandskap. Da må vi som kommune være villige til å invitere grunneierne og bruke ressurser på en slik prosess, og ikke gi oss før løyper, stier og badeplasser er på plass der de hører hjemme. Trygt og forutsigbart forankret i kommuneplanens arealdel.

Da først passerer vi mål på denne seige femmila!

Hilsen oss i Oppdal Venstre

Elisabeth Hals

Ingrid Husdal Dørum

Haakon Nordseth