Røtvei bekymret for skiløypene:

Putter på 4,2 mill. i fellestiltak

Over 4,2 millioner brukes på fellesgode-tiltak i 2020. Men Ola Røtvei er bekymret for at kommunen har satt seg sjakk matt i det videre utviklingsarbeidet.
Nyheter

Fellesgoder Oppdal AS går inn i sitt sjette driftsår, og budsjettet er over doblet, fra 2 millioner kroner til 4. 250.000 kroner i 2021.

Paraplyorganisasjonen Fellesgoder AS fordeler midler til fire fagenheter som bestemmer tiltakene de skal brukes på. Fagenhetene er Skikomiteen, som ledes av Bjørn Ove Ansnes (Skisporets venner), Sykkel og vandring, som ledes av Kåre Holsetstuen, Miljøprosjektet, som ledes av Morten Olsen og Visit Oppdal, som ledes av Steinar Furnes.

– Oppslutningen blant næringslivet og andre bidragsytere er god, forteller leder i Fellesgoder Oppdal AS, Stein Mellemseter.

– Vi avsluttet forrige 3-års periode med 100 signerte avtaler, og denne gangen har 108 bedrifter signert, i tillegg til at det er kommet til to nye i dag, forteller han.

Dermed er det altså 110 aktører som er med på å finansiere skiløyper, turstier, vinterbelysning, gartnertjenester og søppelrydding, for å nevne noe.

– Det er vi stolte av; det viser at næringslivet har skjønt at det er et viktig satsingsområde, sier Mellemseter.

Folkene bak fellesgodesatsingen er ekstra fornøyde med at også grunneiere og hytteutviklere er kommet på banen. Dette er grupper som har direkte nytte av fellesgodesatsingen, ved at de tjener penger på at folk kjøper hytter og tomter i bygda.

– Per i dag er ni av bidragsyterne fra denne kategorien, og deriblant finner vi Saltdalshytta, sier Bjørn Ove Ansnes.

De store bidrar mest

Kommunen bidrar med 40 prosent av fellesgodefinansieringen, og deretter bidrar næringslivet, etter et beregningsgrunnlag som gjør at de største bidrar mest.

– Prosentvis er det ikke mer, og det er Menon economics som har utarbeidet modellen bidragene regnes ut fra. Bedriftene bidrar etter nytterverdi og omsetning, og bidragene strekker seg fra 1000 kroner til 150.000 kroner.

Grunneierne betaler en prosentandel av summen de selger hytter eller tomter for, og i tillegg er det mange utbyggere og grunneiere som har begynt å avtalefeste at de som kjøper hytter på deres grunn årlig skal betale 500 kroner til skiløypene, via Skisporets venner.

– Dette er det viktig å holde igang, og vi oppfordrer grunneiere og utviklere til å ha dette med i kontraktene sine, sier Kjell Auke. Han er leid inn som en salgsressurs til Fellesgoder AS, og skal sammen med Ola Røtvei sørge for avtalene framover.

Administrasjonskostnadene i prosjektet er på 5 prosent, noe som tilsvarer 250.000 kroner. Det mener styrelederen er lavt, og veldig unikt.

– Det betyr at hovedtyngden av midlene pløyes inn i tiltakene, påpeker han.


Bekymret for kommunens reguleringsmulighet

Per i dag er det ikke penger i fellesgodefinansieringen til hverken å opparbeide nye traséer eller videreutvikle skiløyper. Og lite snø denne vinteren viser at det er behov for slike tiltak, for det er minimalt med skispor som kan prepareres nå.

– I dagens løypenett er det definert at det må seks millioner kroner inn for å løfte kvaliteten på skiløypene. Alt som er nytt utover dette, må opparbeides av grunneierne, sier Ansnes.

Det har vært finansiert enkelte strekninger tidligere, som strekningen Grøtsetra-krysset til Skarvatnet. Det kostet 300 000 kroner, og Ansnes forteller at det kunne ikke vært lagt skiløyper der i vinter, uten dette løftet.

Før interesseorganisasjonen Skisporets venner kom i stand for noen år siden, ble det brukt 500.000 kroner. Etter at skisporets venner kom igang med innsamlingen, økte summen til én million kroner.

I dag brukes 2,5 millioner kroner på skiløypene i stamløypenettet, deriblant også Kåsen og Storlidalen. Det er over 50 prosent av totalen av fellesgodemidlene.

Samtidig går en viktig del av stamløypenettet bort når Gjevilvassvegen brøytes.

– Vi kan prate mye om grønn hyttebygging, men hvor starter det? Når folk må kjøre milevis fra destinasjonen for å komme til skiløypene, hvor «grønt» er det, spør Ansnes retorisk. Han viser til at alle som har hytte nord og øst for Skarvegen må kjøre langt for å finne skispor.

– Tilrettelegging av skiløyper må bli en prioritert oppgave, sier han.

Skiløypa på Gjevilvassvegen er borte, og ordfører Geir Arild Espnes har uttalt at kommunen ikke vil regulere, men komme fram til frivillige løsninger, enten på veien eller utenfor.

Ola Røtvei ser utfordringene her:

– Jeg er hundre prosent overbevist om at kommunen må bruke reguleringsfaktoren for å få til dette. Derfor er jeg bekymret etter vedtaket i kommunestyret, sier han.

– Kommunen sitter i førersetet, og må legge til rette for å investere i skiløypene, og nye sykkelløyper. Det redskapet kommunen har, er å drive reguleringsarbeid. Jeg håper kommunens arbeid med å regulere skiløyper vil fortsette, og kanskje også en del av stamløypa knytta til sykkel og vandring.

Røtvei ser at det kan innebære problemer.

– Som jeg oppfatter det kan det være en utfordring å få til frivillige avtaler. Ikke minst med tanke på å gå inn med inngrep, det krever at det er en plan.


Markedsføring

Alt som har med skiløyper har gratis administrasjon i fellesgodeprosjektet, mens selve prosjektet er stort sett dugnadsfinansiert. Visit Oppdal er bygd rundt samme lest, der er det innleid daglig leder i 50 prosent stilling.

Nettsiden oppdal.com er markedsføringsinstrument, og nytt av året er at prosjektet Hyttetomta.no også flyttes dit.

– De som bidrar til fellesgodene får også fordelene, sier Mellemseter. Disse grunneierne får dermed større profilering enn tidligere.

Før jul leverte alle fagområdene årsrapporter. Disse går ut til alle bidragsyterne, som får se med egne øyne hvordan midlene er brukt. Det er viktig rapportering, og med på å øke tilliten til prosjektet.

Når det gjelder planlagt forbruk, kan postene overføres til neste år, om midlene ikke brukes opp. Og når det gjelder Gjevilvassdalen, er det satt av 150.000 til drift av skisporene der.