Grunnlaget for diskusjonen var rådmannens tilrådning, som var vedtatt i formannskapet. I tilrådningen står det at 50 prosent av alle inntekter fra eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger i Oppdal, skal gå til kommunens infrastrukturfond.

Videre skriver rådmannen at «meravsetning til infrastrukturfondet, utover det som er avsatt i budsjett 2018, skal knyttes opp mot aktiviteter/tjenester som i dag finansieres gjennom frie inntekter. I forbindelse med budsjettet for 2019 vil rådmannen legge frem forslag til hvilke oppgaver/tjenester som kan omklassifiseres fra det finansieres via frie inntekter til bruk av infrastrukturfondet.»

Ordfører Kirsti Welander (Ap) er skuffet over rådmannens tilrådning. Hun mener kommunestyret bør kommunisere bedre for velgerne, konkret hva eiendomsskattemidlene går til.

- Jeg sitter ofte i møter med blant annet med hyttebyggere, hytteforum og hytteforeninger, og eiendomsskatten er et stadig tilbakevendende tema. Jeg sa jeg venta på en sak fra rådmannen om dette, og det siste jeg sa var at den kommer nå i vår. Så får jeg vite nå, at det kommer først til høsten. Da tenkte jeg at jeg får prøve å sette opp et forslag til hva eventuelle infrastrukturtiltak kan være selv, så vi kan kommunisere dette til innbyggerne, sier Welander.

I 2018 har kommunen budsjettert med cirka 28 350 000 kroner i eiendomsskatteinntekter.

- Trekker vi bort det som er til verker og bruk, får vi inn cirka 22 millioner kroner fra boliger og fritidsboliger. 50 prosent av den summen, blir rundt 11 millioner kroner. Dette vil jeg at vi skal kommunisere til velgerne. Min opprinnelige tanke var at infrastruktur er noe vi kan ta og føle på, som vei, asfalt, park og gatelys og sånne ting, sier Welander og fortsetter:

- Tankesmien Civita har en definisjon av det med infrastruktur, hvor de sier at infrastrukturen i et samfunn dreier seg om alt fra fysisk infrastruktur til organisatorisk infrastruktur. Videre sier de at infrastrukturen i samfunnet anses som et offentlig gode, og derfor er dette ofte brukt som en legitimering av skatteinnkreving. Vi i Arbeiderpartiet har dermed samlet et utvalg av politiske tiltak som er vedtatt i løpet av 2017 eller 2018 og som har økonomiske konsekvenser for oss nå. Dette er infrastrukturtiltak som vi strengt tatt kunne klart oss uten hvis vi ikke hadde hatt penger, da de ikke er lovpålagt, men tiltakene er med på å gjøre Oppdal til et bedre stede å bo og feriere.

Welander påpeker at tanken aldri var at det skulle være noen stor diskusjon rundt lista.

- Tanken er å synliggjøre det vi får til på grunn av at vi har eiendomsskatten, ved å kommunisere det til velgerne våre.

Ordføreren trekker fram en rekke eksempler på saker som har blitt gjennomført på grunn av eiendomsskatten.

- I 2017 gjorde vi vedtak om bidra med 2,5 millioner kroner til bygningsmessige investeringer i kulturhuset. Vi overfører også 12 millioner kroner i finans og driftskostnader til kulturhuset hvert år. Det å si til velgerne våre at det slettes ikke er sikkert vi kunne hatt et så fint kulturhus, hvis det ikke var for eiendomsskatten, det synes jeg er viktig å synliggjøre.

Hun trekker også fram kommunens andel av finans- og driftskostnadene for den idrettshallen (1,5 millioner kroner), nærmiljøanlegget ved Midtbygda oppvekstsenter og bredbånd og fibernett i kretsene, som tiltak som muliggjøres som følge av eiendomsskatten.

Varaordfører Ingvill Dalseg (H) tok så over talerstolen.

- Dette var jaggu meg å heise det røde flagget. Kommunikasjonen til velgerne er en ting. Mine velgere er kanskje ikke helt de samme som dine velgere. Hva vi forteller velgerne våre i en valgkamp og annen politisk sammenheng, er noe helt annet enn hvilket vedtak vi gjør i kommunestyret i Oppdal. Folk med helt vanlig bolig i Oppdal betaler i gjennomsnitt 3000 kroner i året  i eiendomsskatt. For de pengene kunne de fått 180 liter lettmelk, 40 kinobilletter eller en måned i barnehagen eller to måneder i SFO. Hvis vi skal drive å kommunisere hva disse pengene skal brukes til, blir det ren valgkamp, synes jeg. Det er veldig fint at vi har bestemt at deler av eiendomsskatten vår skal brukes på infrastruktur, men jeg skulle ønske vi heller begynte å tenke på hvordan vi får redusert eiendomsskatten, med tanke på hvor mye penger vi faktisk har i Oppdal kommune nå.

- Jeg har veldig stor respekt for den ideologiske og politiske uenigheten om bruk av eiendomsskatt, men Høyre har også støttet forslaget om at vi skal ha en oversikt som dette. Forslaget er laget med utgangspunkt i et enstemmig kommunestyrevedtak, svarer Welander.

Så tok Fremskrittspartiets Sigmund Fostad over talerstolen.

- Jeg synes det er fint at ordføreren tar for seg en sånn oppregning. Oppdal hadde helt klart ikke sett ut som det gjør i dag, hvis vi ikke hadde hatt eiendomsskatt fra 1980 og fram til i dag. Det er store verdier som er hentet inn, som igjen har blitt brukt hensiktsmessig til ting som vi ellers ikke hadde hatt råd til. En oppregning av hva pengene brukes til, slik jeg forstår ordføreren, ser jeg ingenting galt med.

Fostad benytter samtidig anledningen til å minne om at skatteregler og skattetrykk er en fristelse som er så stor for enkelte som har beskatningsrett, at de ikke klarer å la være å øke den fra år til år.

- Det har skjedd med eiendomsskatten, også. Det går en grense, hvor ikke bare Frp og Høyres velgere synes det blir nok, men det går også langt inn i en del av de andre partiene, har jeg hørt. Vi bør ikke fristes til å misbruke eiendomsskatten mer enn vi allerede har gjort. Jeg er den første til å understreke at Oppdal ikke hadde vært som det er i dag uten eiendomsskatten, men i løpet av de årene som har gått siden jeg måtte i en stor rettssak i Oslo for få den introdusert, så har jeg kommet fram til at vi kanskje kunne klart oss godt uten eiendomsskatten, nå.

- Alle tiltak i kommunen, enten det er infrastruktur eller andre tjenester, må finansieres en eller annen plass. Sånn er det, vi er avhengig av å ha inntekter. Jeg synes rådmannens tilrådning i denne saken er tilstrekkelig og ser ikke noe behov for en liste over hva pengene brukes til. Vi får synliggjort at minst 50 prosent av eiendomsskatteinntektene går til infrastruktur. Infrastruktur er så mangt, at jeg tror nok det er mye mer enn 50 prosent som brukes på det, uten at vi trenger å synliggjøre det fra talerstolen i kommunestyret. Jeg synes det blir vel mye valgkamp i denne saken, sier Ola Husa Risan (Sp).

- Som jeg sa i stad, hele kommunestyret har tidligere støttet forslaget om at vi skal lage en oversikt over hva vi bruker 50 prosent av infrastrukturmidlene til, men det er klart det er opp til hver enkelt kommunestyrerepresentant å ombestemme seg i forhold til hva de tidligere har signalisert, men jeg registrerer at Ola Husa Risan ikke sitter i ordførerstolen og møter hytteforumene og næringslivet, som vil vite hva vi bruker eiendomsskatteinntektene våre på. Det gjør derimot ordføreren, sier Welander.

- Jeg forstår det, men samtidig er ikke dette en fullstendig liste. Slik jeg ser det, er det mye mer enn dette som er infrastruktur. Jeg synes det er vanskelig å konkretisere alle tiltak, og hvorfor skal vi da konkretisere noe som helst, det skjønner vi (Sp) ikke vitsen med. Derfor går vi for rådmannens tilrådning, sier Risan.

- Dette ble nesten en slags partipolitisk sak, da du sa «velgere» i stedet for «eiendomsskatteytere», for det er kanskje det vi egentlig mener her. Det er snakk om å synliggjøre overfor de som har skattetrykket, hva pengene faktisk går til. Det er veldig viktig for hvordan folk oppfatter dette skattetrykket, at de føler pengene deres går til noe fornuftig, så de får noe igjen for pengene. Og om ikke alt tilfaller deg selv, må det i alle fall tilfalle noe du føler mening i, sier Trygve Sande (V), som selv beskriver seg som en fan av eiendomsskatten.

- Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen regulerer skattetrykket på og som tilfaller oss, uavhengig av bestemmelser som gjøres sentralt. Den gir oss muligheten til å forbedre kvaliteten i kommunen utover våre lovpålagte oppgaver. Fritidseiendom kommer for eksempel rimelig langt ned på «behovspyramiden», sammenlignet med primærbolig, dermed synes jeg det passer veldig fint med eiendomsskatt der som en såkalt luksusskatt. Jeg mener skattetrykket blir for likt på de to områdene.

Sande tror det kan være fint for fritidsbyggere, besøkende og andre som yter eiendomsskatt, men ikke nødvendigvis bor i Oppdal og dermed ikke følger oppdalsmedia og den politiske debatten i kommunen, kan få et årlig infoskriv om tiltak denne innkrevinga faktisk går til.

- Og dette handler ikke om å fremme partipolitikk, men om å opprettholde viljen til skattebetaling av det skattetrykket vi som demokratisk organ har vedtatt, sier Sande.

- Jeg har store problemer med å være med på å vedta en liste for å peke på hva eiendomsskatten går til for å forsvare Aps politikk, det synes jeg er merkelig å gjøre i kommunestyret. Samtidig gikk Oppdal kommune i større overskudd i fjor, enn vi tjener på å ha eiendomsskatten. Å kreve inn skatt som ikke er basert på inntekt, samtidig som vi sitter her og lurer på hva vi skal bruke mindreforbruket vårt på, så skal vi lage en liste for å forsvare den skatten, det virker merkelig for meg. Jeg stiller meg bak rådmannens forslag. Samtidig mener jeg at eiendomsskatten må ned, sier Ketil Jacobsen (H).

- Dette var aldri ment som et arbeid for å forsvare Arbeiderpartiets politikk. Til syvende og sist vedtar kommunestyret årlige handlingsplaner hvor vi står sammen om eiendomsskatten vi pålegger innbyggerne, fritidsinnbyggerne og næringslivet, sier Welander.

Etter en lang diskusjon, var tiden endelig inne for å stemme. Welanders forslag om å lage en liste fikk åtte stemmer, noe som ikke holdt til å få gjennom et vedtak. Rådmannens tilrådning ble dermed vedtatt.