I dagens avis (7. november) har vi nok et innlegg om Gjevilvassvegen, denne gangen et innlegg for ny skitrasé og brøyting av vegen. Dette innlegget for stå for seg selv, og dagens kommentar er heller ikke hovedgrunnen til at vi vier denne veistubben øverst i Gjevilvassdalen enda noen spaltemillimeter. Men nå begynner det seriøst å bli nok.

Det er fantastisk hvor mange både faktiske, nostalgiske, emosjonelle og søkte argumenter begge sider legger til grunn i denne saken.

Vi har skjønt poenget, dere er uenige, dere kommer ikke til å bli enige. Det er nå på tide å se litt stort og pragmatisk på det hele, det er på tide å trekke fram kompromisskortet.

Hvorfor?

Jo, fordi vi som ikke har et flammende engasjement i saken, som ikke er part i saken og som ser det hele utenfra begynner å bli mektig lei. Og fordi dere bruker våre skattepenger på denne evige kranglingen. Det kan vi ikke finne oss i.

Dere - altså partene - må innse at dette ikke er en sak som løser verken klimaspørsmålet, verdens fattigdom eller flyktningekrisen; dere krangler om en veistubb oppe i en dal, oppe på det fjell, langt fra verdens sentrum, for å si det sånn.

Så lenge vi forfekter at vi bor i et rettsamfunn så må vi stole på rettssystemet. I denne saken er det dårlig nytt for de som ikke vil at det skal brøytes. Men når vi så spør «hvorfor må dere brøyte?» og svaret blir «fordi vi kan», så blir det jo også bare flaut.

Verden er i endring, og det å tvinge gjennom noe fungerte sikkert bra med småkonger i vikingetida, men i dag når de fleste bedrifter er opptatt av omdømme og goodwill, så vil vi se den bedriften - det være seg et stort statlig eller privat selskap - som vil leie ei seter der det er den minste mistanke om at bygdefolket ikke stiller seg bak premissene for bruken av setra.

Hvorfor er det så vanskelig å komme fram til et kompromiss? Hadde det ikke vært flott å unngå vondt blod og bitre parter i denne saken? Det er jo for eksempel grenser for hvor mye en får pussa opp ei seter - det kan jo ikke ta mange år? Kanskje det er nødvendig å brøyte bare en viss periode? Samtidig så hjelper det «brøytemotstanderne» lite å være så steile og sta når retten allerede har sagt sitt.

Det viktigste av alt er at dette snødramaet oppe i Gjevilvassdalen kan komme til å koste oss som bor i bygda både dyre advokathonorar og utredninger, og vi har faktisk bedre og viktigere ting å bruke skattekronene våre på; enten man er for eller imot brøyting.