Enkelte menneskers selvpålagte uvitenhet eller vegring mot fakta kan til tider være direkte plagsomt og til og med provoserende når man selv forfekter en sivilisert og balansert meningsutveksling. Vi snakker selvsagt om "dyrevernfundementalistene".

Det er et par ting som begge sider i denne debatten kan si seg enig i; sau går dårlig sammen med rovdyr, og rovdyr er dårlig selskap for sau. Det er heller ikke ulven eller bjørnens skyld at de er sultne og at de takker ja til buffeen som sendes rett i kjeften deres hvert år.

Vi er uenig med dem som fullt og helt vil utrydde alt av rovvilt i Norge. En slik holdning viser en forakt for natur og miljø som avslører menneskelig griskhet og mangel på forståelse for at vi er en liten del av noe mye større enn oss selv.

Samtidig kunne det vært fristende å sende noen av de verste av de såkalt dyreforkjemperne til fjells av to årsaker: For det første kunne de selv få lov til å gå å telle ihjelrevne sauekadavre etter at rovdyrene har forsynt seg, og for det andre kunne de selv få lov til å beite på de stakkars gresstråene som sauen livnærer seg på og faktisk foredler fornybare naturressurser og ivaretar kulturlandskap som gjør at sjeldne planter og dyr faktisk overlever og blomstrer.

En realitysjekk vil kunne avsløre at verken ulv eller bjørn er like snille som i Disney-filmen om jungelboken. Vi snakker om rovdyr som dreper for å overleve. Det kommer de til å fortsette med, og det må de nesten få lov til.

Samtidig krever vi av bonden at hun skal produsere stadig mer mat; for stakkars oss om vi må betale det det faktisk koster å produsere et kilo lammelår. Ja, for vi mennesker spiser også kjøtt. Og snakker vi miljøvern og dyrevelferd så er det å slippe dyra ut på beite, gjerne i utmark, noe av det mest miljøvennlige vi kan gjøre og dyra har det fritt og godt.

Når vi bestemmer hvor vi vil ha rovdyr og hvor vi vil produsere mat, så må vi alle forholde oss til den avtalen. Kommer rovdyra inn på beitemark må de tas ut, sånn er det bare.

Det er liksom greit at ulv, jerv og ørn tar sau og lam på landsbygda, men vi får se hva som skjer første gang ulven eller ei ørn i Oslo-marka knekker nakken på ei søt «veskebikkje» – da blir det nok ikke like populært å ha ulv eller ørn i nærområdet.