En kort oppdatering:

I Luvegen 14 har det versert planer om utbygging av leilighets-blokker i 10 år.

Rådmann, Bygningsråd og/eller Fylkesmann har hver gang satt ned foten og sagt at stor blokkbebyggelse ikke passer i området "av hensyn til omkringliggende bebyggelse", som stort sett består av eneboliger.

Dette var god politikk helt til 2014, da Marion Eiendom gjennom reguleringsplan og byggesak fikk tillatelse til å sette opp den største blokka som noensinne har vært aktuell på området. 18 leiligheter i tre etasjer skulle nå presses inn på ei tomt som tidligere rommet en enebolig.

Byggesøknaden skulle i tillegg behandles administrativt, da den visst var å betrakte som en opplagt sak, i og med at det forelå en reguleringsplan. Naboene, som hele veien har stått samlet bak protestene, fikk beskjed om at nå skulle det fortettes, så nå var det altså slutt med å ta smålige hensyn til omkringliggende bebyggelse.

I Kløvervegen, bare et steinkast unna, kjemper to par for retten til å sette opp en bolig som skal gi dem en trygg boform på deres eldre dager. Ypperlig ide, spør du meg, og visstnok trygt innenfor alle rammer i forhold til gjeldende reguleringsbestemmelser.

Naboene protesterer, uten at jeg kjenner til grunnlaget for det. Byggesøknaden blir imidlertid tydeligvis ansett som såpass suspekt at man velger å beslutte at den skal behandles i bygningsrådet, altså ikke administrativt, hvilket er vanlig i alle lignende saker.

Altså: En stor, prinsipielt meget viktig utbyggingssak vil man avgjøre uten politikerinnflytelse, mens man bruker storslegga og kjører full behandling på en byggesak som ligger godt innenfor reguleringsplanen og som så vidt jeg begriper egentlig ikke vil representere noen forringelse for naboenes bokvalitet.

I stedet for å legge seg ned og gråte, hvilket som regel er lite konstruktivt, og i tillegg svært lite mandig, har jeg da følgende forslag til løsning, der man går for å utnytte de sterke egenskapene hos alle involverte, samtidig som man tar hensyn til de behovene alle partene har:

Utbyggerne i Kløvervegen får låne en byggherre av bulldozerformat som har åpne linjer og gode forbindelser til alle nødvendige instanser i rådhuset, og som derigjennom kan sikre en rask og problemfri utbygging, mens vi i Luvegen får låne en jaktkamerat eller to som kan hjelpe oss å gjøre inntrykk på de som har makt til å forpurre foreliggende byggesøknader.

Dette er etter min mening en såpass prinsipiell problemstilling, bygd på gofot-teorien, at jeg regner med at det blir toppsak blant alle ordførerkandidatene når vi går inn i valgkampen.

Jeg ønsker god bedring til alle som trenger det, og god jul til alle andre!