Forfatterne av boka «Kampen om Dovrefjell. Europas siste intakte høgfjellsøkosystem», Svein og Yngvild Sæter, stiller i et innlegg i OPP spørsmål ved hva staten og DNT vil gjøre for å sikre villreinen på Dovrefjell.

DNT deler forfatternes bekymring for villreinen. Som organisasjon er vi sterkt forpliktet til å bidra til en bærekraftig villreinforvaltning og tilrettelegge for et friluftsliv som tar hensyn til reinen. Villreinen er et nasjonalt ansvar. Det betyr at alle som opptrer i villreinområder, må vise særlig hensyn. Vi som organisasjon ønsker å ta vår del av det ansvaret for løsninger

Vi bidrar allerede ved å redusere ferdsel til sårbare områder og i utsatte tider i løpet av året. Vår hyttedrift er begrenset i noen perioder av året, nettopp av hensyn til villreinen. Vi har også lagt om ruter og flyttet hytter for å gi villreinen mer plass.

Når det gjelder Dovrefjell ble situasjonen for villreinen i området grundig analysert i forkant av at Snøheim (tidligere Reinheim) ble etablert. Det var bred oppslutning om at bussløsningen inn til hytta samlet sett var en god løsning for å ta vare på villreinen, og lokal verdiskapning for reiselivet var også et poeng. Den viktigste effekten av skyttelbussen er at ferdselen er redusert i villreinens trekkorridorer.

Snøheim har dessuten bare åpent i sommersesongen, mens de aller fleste andre DNT-hytter har både vinter- og sommersesong. Dette er også av hensyn til villreinen.

Registreringer som er utført av forskere viser at de fleste som besøker Snøheim enten går tur i nærområdet eller går i retning Snøhetta. Dette er områder som mindre sårbare for villreinen enn områdene langs Snøheimvegen.

I det store bildet på Dovrefjell er det også viktig å ha med seg at det var langt mer aktivitet i området rundt Snøheim da det var skytefelt og under den omfattende naturrestaureringen fram til og med 2021. Effekten av at rydding og restaurering er fullført, får vi i årene framover.

Det er mange grunner til at villreinen over tid har fått stadig mindre leveområder. Veier, energiutbygging og store, private hyttefelt har lagt store beslag på leveområdene. Det å bedre villreinens levekår avhenger av at alle aktører i villreinfjellet tar sin del av ansvaret, og at vi sammen klarer å balansere de ulike interessene.

Vi i DNT er ikke fremmede for nye tiltak på Dovrefjell, men er opptatt av at beslutningene som berører allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv i villreinfjellet, er basert på mest mulig kunnskap. Derfor har vi jevnlig dialog med forskere, nasjonalparkforvaltning og villreinforvaltning.

Det er foreslått å legge ned stiene fra Grønbakken og innover Stroplsjødalen. Det er et tiltak vi har sluttet oss til og som vi følger opp sammen med forvaltningen i området. Med styring av ferdsel gjennom riktig tilrettelegging og god informasjon, i tett dialog med fagfolkene, tror vi det er mulig å finne gode løsninger som balanserer bruk og vern.

Det foregår nå en omfattende gjennomgang av villreinpolitikken. Den kommende stortingsmeldingen for villrein og tiltaksplaner for det enkelte villreinområde, er viktige prosesser som vi følger nøye. Vi mener nye tiltak for villreinen bør avklares i disse prosessene.

Vi skal fortsette å drive friluftsliv i fjellene våre – også Dovrefjell. Vår lange historie og hele vår virksomhet er basert på ideen om at det vi er glade i, det tar vi vare på. Derfor vil vi fortsette å jobbe for å finne løsningene som både kan bedre villreinens levekår og samtidig sikre folks tilgang til disse flotte områdene.

Av Jan Erik Reiten, eiendomssjef i DNT Oslo og Omegn