Bærekraft og bærekraftvasking

Jeg var godt fornøyd og stort sett enig da jeg leste redaktørens leder om besøksstrategien og bærekraftig hyttebygd for en tid tilbake. Det ble der pekt på mange av de utfordringene oppdalssamfunnet står overfor i tiden fremover. Bærekraft ble pekt på som en nødvendig rettesnor i arbeidet.

Dette fikk min gode kollega, og tidvis medsammensvorne i kommunestyret, Ingvill Dalseg til å reagere med forundring. Heller ikke i hennes innlegg var det noe feil, men hun hadde tatt utgangspunkt i FN’s definisjon på bærekraft og mente redaktøren brukte bærekraftbegrepet feil.

Det er riktig som Dalseg påpeker, bærekraft oppstår i følge FN i skjæringspunktet mellom sosial, økonomisk og økologisk bærekraft. Så vil det være forskjellig hvordan vi vektlegger disse tre hovedmålene for bærekraftig utvikling.

Partiet Høyre vil tendere til å vektlegge økonomisk bærekraft høyest, mens partiene på venstresiden nok vil vektlegge sosial bærekraft mer enn de to andre hovedmålene. For meg og mitt parti veier den økologiske bærekraften høyest. Slik sett ser vi at vi har fått en ny akse i politikken i tillegg til den tradisjonelle rød til blå aksen, nemlig grå til grønn.

Redaktøren hadde i sin leder tatt mest hensyn til økologisk eller miljømessig bærekraft. Det er altså ikke feil, og i min verden det viktigste.

Vårt nåværende økonomiske system, basert på bruk av ikke gjenvinnbare ressurser, basert på kreditt og inflasjon samt med BNP som overordnet mål, kan aldri bli bærekraftig. Det enkleste eksemplet er gruvedrift, det blir tomt til slutt. Noe våre mange nedlagte gruvesamfunn vitner om. Ressursgrunnlaget og økologien stopper det altså til slutt. I dag begynner vi å merke en ressursknapphet. Pandemien og krigen i Ukraina er den forklaringen som oftest blir brukt, men veldig få nevner at det også er i ferd med å ta slutt på ressurser.

Bærekraft har blitt et uttrykk som misbrukes over en lav sko. Særlig om man skal bruke FN’s definisjon. Det mest nærliggende eksemplet er fondet som ble opprettet i Oppdal kommune med midler fra salg av E-verk og Vitnett. Bærekraftsfondet ble navnet, men når halvparten nå er borte, finnes det knapt spor av økologisk eller sosial bærekraft i bruken så langt.

Grønnvasking har blitt et begrep de fleste nå har et forhold til. Vi pynter litt på et tiltak, underslår litt miljøpåvirkning i tillegg og plutselig kan vi sette grønn foran navnet.

Slik er det også med bærekraft. Når noe får stemplet bærekraftig, er det lettere å gjennomføre. Bærekraftvasking er ikke noe godt ord, men det er det det er.

Da jeg i forbindelse med nominasjon til stortingsvalget ble intervjuet og spurt hva jeg forbant med bærekraft, kunne jeg brukt FN’s bærekraftmål som min definisjon og på den måten vist at jeg hadde kunnskapen inne. I stedet forklarte jeg min egen definisjon, bærekraft er det som kan gjentas i det uendelige uten at går ut over ressursgrunnlaget.

Redaktøren er i mine øyne på trygg grunn når han stiller spørsmål ved om Oppdal kan bli en bærekraftig hyttebygd. Skal det lykkes må vi nå sette en fot i bakken og tenke oss grundig om.

Kanskje må vi bort fra tanken om videre vekst både i antall hytter og i antall innbyggere. I stedet kan det være at en tanke mot å snu fokuset til best mulig forhold og tjenester for eksisterende innbyggere, fritidsinnbyggere og overnattingsgjester. Samtidig må vi kanalisere og tilrettelegge på en måte som skåner naturen. Vi ser allerede at det er konflikter rundt løyper og også med beitenæringa. Disse konfliktene vil øke om vi ikke tar nødvendige hensyn.

I dag, 28/7, er world overshoot day. Det er dagen da menneskene på jorden har brukt opp naturens ressurser for i år. Bare for å ha nevnt det.

Arne Rønning

MDG