Bor vi i en kommune hvor «misunnelsen er større enn kjønnsdrifta», bestående av «uvitende, korrupte idioter», «rødstrømper» og tvil om «kommunedirektørens habilitet»?

Dette er sitater hentet fra Facebook-debatten i etterkant av behandlingen av en konsesjonssak i Oppdal.

Ytringsfriheten er en viktig del av et åpent og trygt lokalsamfunn. Den skal vi være svært forsiktige med å rokke ved. Det som er lett å glemme er at ytringsfriheten gir oss alle et kraftfullt verktøy, men den må brukes med varsomhet, hvis ikke mister den sin kraft.

Den råskapen som ble levert på Facebook etter behandlingen av konsesjonssaken på Nordmjøgjerdet, har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Det er hersing med enkeltmennesker. Det grenser til mobbing, karakteristikker som fremført på en arbeidsplass, i verste fall kunne endt bak lås og slå. Jeg var en av politikerene som var med på å behandle denne saken.

En krevende sak, grundig og godt forberedt av faglige dyktige og erfarne saksbehandlere. Vedtaket var dessuten enstemmig, noe som bekrefter solid saksbehandlerhåndverk.

Jeg har som amatørpolitiker hatt stor glede av kompetente saksbehandlere med høy faglig integritet i en årrekke. De har loset meg og andre politikere gjennom mangt et minefelt. De har rett og slett sørget for at vi uansett politisk bakgrunn, ikke har rotet det til på oppløpet. Det tror jeg vi alle som en skal være glade for.

Etter å ha opplevd saker fra flytting av skakke små naust, til store reguleringsplaner som kommer til å prege bygda vår for evig og alltid, kan jeg forsikre dere om en ting. Jeg har møtt veldig få «korrupte idioter» i gangene, eller på bortgjemte kontor i det tilårskomne rådhuset vårt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det, som med mye annet, er en kommunal knapphetsressurs.

Også på kvinnedagen 8 mars preges rådhuset av få paroler om kvinnerettigheter og demonstrasjonstog  i servicetorg og ganger. Damene sitter stort sett med brillene på nesa og prøver fortvilet å navigere i et faglig krevende landskap, enten de er jurister, arealplanleggere eller prøver å ivareta landbruk og natur.

Hvordan de er hjemme eller på fritida vet jeg lite om. Selv om jeg har opplevd et og annet skarpt blikk, når jeg faglig har rotet meg ut på tynn is, har damer med buttons fra kvinnegruppa «Ottar» og røde knestrømper glimret med sitt fravær, selv om det til tider kanskje hadde vært på sin plass med ei og annen skikkelig «rødstrømpe» i gangene.

Kommunedirektøren vår er en høyreist bunnsolid kar fra «uti fjorda». Han har vært ute en vinterdag før. Det å beholde roen såpass som han gjør, med alle de politiske krumspringene vi i kommunestyret leverer, er rett og slett imponerende. Det er nok nesten påkrevd med bakgrunnen fra fotballdømminga på elitenivå, som han har med seg i ryggsekken.

At han en og annen gang skulle ønske han hadde tilgang på fløyta, og et og annet rødt kort å dele ut, tror jeg nok han skulle ønsket seg. Derimot er jeg trygg på at han som daglig vurderer vår habilitet, har god orden på sin egen. Ikke en gang i twistbollen, som står fremme til kaffen i kommunestyremøtene er han spesielt frampå.

Berettiget kritikk må vi alle tåle, enten vi kløner det til som politikere eller gjør feil som saksbehandlere. Det som derimot serveres på Facebook i denne saken skal ikke tåles. Vi må ikke glemme at det faktisk er alle vi som bor i Oppdal, som indirekte er arbeidsgiveren til de som hver dag prøver å få samfunnet vårt til å gå rundt.

Det gjelder enten de sitter på Sanatelltunet som helsefagarbeider og prøver å spre litt trygghet i en 82 åring, som ikke lenger vet opp ned på verden. Eller de sitter med en diger  bunke sakspapirer, og prøver på en ryddig måte å håndtere reguleringsplaner i Gjevilvassdalen, eller er oppe midt på natta for å hanskes med en stor vannlekkasje på helsesenteret. De fortjener rett og slett noe helt annet enn det vi ser sambygdinger til tider serverer i frustrasjon og fri dressur på sosiale medier og i kommentarfelt.

Til slutt, misunnelsen kan til tider være i største laget i Oppdal, som i resten av landet. Når det er sagt kommer den aldri til å nå kjønnsdrifta til knea i denne fjellbygda. Vi passerer snart 7200 innbyggere med stort og smått, og barneskolene våre er smekkfulle. Ingen av de unga hadde sett dagens lys, hvis ikke kjønnsdrifta hadde vært større enn misunnelsen, bare så det er sagt !

En flott vinter ønskes dere alle både innenfor og utenfor rådhusets fire vegger.

Haakon Nordseth

Oppdal Venstre