Nok en gang har sjette februar dukket opp på kalenderen vår, og endelig har det etterlengtede skiføret kommet.

Fritidsinnbyggerene våre koser seg -  handelsnæringa gnir seg i hendene. Vi lever godt  av snøen i de to fjellbygden våre. Det er ikke rart vi pustet lettet ut når det til slutt begynte å lave ned. Det gjorde også de, som hver dag har fjellet som arbeidsplass, sørsamene våre. De som lager flere tonn med trygg mat -  mange hundre lune og gode reinskinn av høyfjellsbeitet vårt - hvert eneste år. Noe de har gjort i uminnelige tider.

Langt inne i Trollheimen sitter noen av disse sambygdingene våre på skrevs over hver sin snøscooter, og følger med reinshopen sin. Dyra  beiter seg rolig bortover en avblåst fjellrabbe. Endelig er arbeidsveien  på plass. De har ventet lenge på snøen nå.

Det har ikke vært noen enkel hverdag i fjellet med snøscooter. Snødekket har sett mer ut som ei stor frimerkesamling, enn en mjuk og sammenhengende Trollheimsvinter. Rygg, skuldre, humør og snøscootere har måttet betale prisen - men nå er alt glemt.

«Avlingsveien»til den fjellfarende delen av beitenæringa vår er på plass, levert på døra av ei langvarig nordvestkule. Dyra har det bra, sola skinner og jerven har latt de kalvtunge simlene få rusle i fred. Bedre nasjonaldag skal man lete lenge etter for de som lever av - og i fjellet.

Bærekraft har blitt et ord som forfølger oss hver dag, fra vi står der om morgen og pusser tenna i tannkrem fra engangs plasttube og skyller tolags bleka dopapir ned i avløpet. Der er vi nok like enten du bor på Nerskogen og driver med tamrein, eller bor i en leilighet i sentrum og jobber i bank.

Der den sørsamiske næringa og kulturen virkelig har noe å lære oss er varsomhet med natur. De lever av og med sårbar natur på en helt unik måte. Uten et milligram antibiotika, knapt en neve kraftfôr og ikke et eneste energikrevende fjøs, løser de sin del av matsikkerhetsansvaret.

Med mange generasjoners kunnskap - i samvirke med reinens adferd - utnytter og forflytter de seg mellom beiteområdene i fjellet -  på akkurat samme måten som villreinen har gjort i 10.000 år. Bærekraft heter det - ekte og ferdig utprøvd !

De siste 200 årene har lokalsamfunnets omsorg for den sørsamiske kulturen, språket og næringa  ikke vært noe vi skal skryte av. Nå er tida inne til å se framover.  Kulturen og næringa samene står for - må gis handlingsrom og respekteres. Det samiske er en viktig del av identiteten og stoltheten til kommunene våre.

Den må bare ikke bli utstillingsvare - og behandles som et skjørt rosemalt kråskap. Den sørsamiske tamreindrifta er en solid og trygg hverdagskultur - bygd for å virke uansett vær i krevende høyfjell. Vi skal ikke ha den til pynt. Den skal være med å vise oss vei inn i det grønne skiftet. Den er en helt nødvendig del av framtida. Ingen andre enn samene selv vet best hvordan den skal ivaretas, det må vi ikke glemme. Vår jobb er å gi de muligheten til å greie det !

Et robust og trygt fjellandbruk kombinert med samisk tamreindrift, er og forblir et av de viktigste beina samfunnet vårt har å stå på inn i framtida. Vi er skråsikre på at naturen har plass for begge deler. Vi er også like sikre på at de to næringene må møte framtida sammen, skulder ved skulder. Da er dialog og gjensidig respekt helt avgjørende !

Med dette vil vi ønske våre hardtarbeidende samer på begge sider av kommunegrensa en fin dag. Vi håper virkelig at vi andre - i all framtid fortsatt kan stå andektige i fjellet - la blikket følge en bølgende reinsflokk - sammen med gjeterne sine på vei til kalvingslandet.

Uten dere blir bygda vår en fattigere plass å leve og bo.

Må fjellet fare like varsomt med dere -  som dere farer med fjellet !

Hilsen alle oss i Oppdal og Rennebu Venstre