Hvor går veien videre for Oppdal?

Oppdal er ei attraktiv fjellbygd med en rik kulturhistorie. Oppdal har med primærnæringene som grunnlag, lyktes med å bli et handelssentrum for en stor fjellregion.

Naturforutsetninger har gjort at reiselivet etablerte seg tidlig i Oppdal. Sentralt plassert i forhold til kommunikasjon og med gründere som bygde turisthotell og alpinanlegg, fikk Oppdal tidlig et solid omdømme som et attraktivt turiststed.

I Oppavisa skrev jeg et innlegg den 22.nov. 2022.  «Samfunns- og næringsutvikling og økologisk bæreevne i fjellområder. Når er det optimale vendepunkt for utviklingen».

Innlegget var i sin helhet avskrift fra en rapport som jeg la fram for 33 år siden. Vi inviterte da landets kommuner til en nasjonal konferanse om reiseliv og bygdeutvikling på Oppdal Turisthotell 12 –14 februar 1990.

Intensjonen var den gang å motivere, ikke minst Oppdal, til å velge en strategi for en balansert utvikling. En utvikling som ivaretok velstand og velferd i lokalsamfunnet uten unødvendige belastning på natur og kulturlandskap.

Velstand og velferd i Oppdal har imidlertid, med bakgrunn i en «vellykket næringsutvikling», nådd et nivå som er langt høyere enn hva det skulle tilsi kun basert på lokalbefolkningen.

Oppdal har fått en fritidsbeboende befolkning som tilfører Oppdal en vesentlig del av sin velstand ved å invester i hytte- og servicenæring og delta i kultur og samfunnsliv.

Dette gjør de for å øke sin egen velferd – de søker rike natur- og kulturopplevelse på lik linje med alle de som har valgt Oppdal som sitt nye bosted.

Men velstandsøkningen, også i Oppdal, har gått på bekostning av natur og kulturlandskap og CO2 utslippene har økt. I dag foreligger det internasjonale og nasjonale føringer på all næringsutvikling.

For vår felles framtid må vi ta bedre vare på naturkvaliteter og redusere klimabelastninger. Skal Oppdal forholde seg til disse føringene?

Da må politikere og næringsliv ta nye grep.

Det burde være en selvfølge at en i arbeidet med den nye arealdelen i kommuneplanen reviderte planen i forhold til  nasjonale – og internasjonale føringer for å ivareta naturmangfoldet.

Det er bygg- og anleggsbransjen som har vært motoren i velstandsøkningen i Oppdal. Nå er hyttemarkedet blitt usikkert og en ser oppsigelser i bransjen. Antall lokale arbeidsplasser reduseres.

I etterpåklokskap er det lett å se at byggeaktiviteten burde ha vært håndtert på en mer kontrollert måte.

Forstår jeg situasjonen rett, er det stor forståelse for at omfanget av hytteutbygging må reduseres vesentlig. Frykten er at lokale arbeidsplasser, spesielt i bygge- og anleggsbransjen, vil reduseres. Dette vil kunne få store konsekvenser for det totale næringslivet.

For å få kontroll på hytteutviklingen og for å sikre lokale arbeidsplasser i bransjen, kan politikerne gjennomføre mer målrettede tiltak.

Kommunen kan ikke fortsette med å godkjenne utbygging av store hyttefelt. Kommunen kan sette en øvre grense for hvor mange hytter en vil godkjenne i et område. Det vil åpne for at lokale entreprenører slipper til i større omfang.

Når «arvesølvet» (les arealer for hyttebygging) er brukt opp, må Oppdal satse på høyere kvalitet og forutsigbarhet i turisttilbudet.

Dette er hva dagens fritidsbeboere etterlyser. Økt kvalitet på aktivitet - og opplevelsestilbud vil også styrke overnattingsnæringa og vil øke attraktiviteten for fastboende og tilflytting.

Arbeidet med økt kvalitet på turistproduktet må prioriteres NÅ. Det krever en prioritering av innovasjonsarbeid, kompetanseheving og et sterkt fokus på økt gjennomføringsevne.

Er Oppdal i stand til det?

Børge Dahle