Åpenhet og medvirkning er det suverent viktigste verktøyet vi politikere har fått tildelt. Vi har fått det for å gjøre det beste ut av den jobben alle dere andre har satt oss til.

Hvor gode er vi egentlig til å bruke dette hjelpemiddelet? Hvor gode er vi til å «ringe en venn» når vi lurer på noe? Vi i Venstre har åpenhet og medvirkning som et av de viktigste punktene i valgprogrammet vårt. Har vi holdt dette valgløftet - har noen der ute blitt spurt av oss, eller andre politikere, når et knippe avgjørelser som angår dere som enkeltindivider, eller hele lokalsamfunnet vårt blir tatt i løpet av en kort hektisk arbeidsdag i rådhuset?

Har vi egentlig skaffet oss den bakgrunn vi trenger når vi sammen med ordføreren klubber gjennom det ene vedtaket etter det andre - mellom kaffekopper, oppskåren frukt og småsjokolade i maktens høyborg?

Der sitter vi godt beskyttet i polstrede møbler uten plagsom samfunnstøy i en nyoppusset kommunestyresal. Vi er usikre på om vårt viktigste demokratiske verktøy - «Åpenhet og medvirkning» ligger nedstøva i verktøykista - mens et annet og enklere verktøy - «Beslutningsklubba» blir flittig brukt.

Det at vi har fått tillit i et kommunevalg øker på ingen måte kunnskapsnivået til oss folkevalgte. Det er helt urimelig å tro at vi 25 beslutningstakere sitter med mer kompetanse på lokalsamfunnet vårt enn dere 7000 andre i bygda vår. Vi må prate for oss selv, men vi følte på ingen måte at kunnskap, realkompetanse og intellekt fikk et løft på valgnatta. Vi er nok fortsatt i stand til å ta ureflekterte og direkte klønete avgjørelser.

Den viktigste kunnskapen er og forblir det et samlet lokalsamfunn har. Da er åpenhet, medvirkning, livserfaring og ærlighet helt nødvendig. Det er ikke noe vi finner mellom utgammel skifer i rådhusveggen. Det finner vi sammen med alle dere andre - dere som jobber, lever og bor her.

Alt for mye av debattene foregår i dag bak lukkede dører. Bakrommet har ikke bestandig fire vegger og ei låst dør. Det kan være facebook, maillister, WhatsApp grupper eller uformelle møter. Alt dette er debattrom som ekskluderer fellesskapet.

Det at den ene katten etter den andre ikke slipper ut av sekken før den sitter godt beskyttet blant sine egne i rådhusets storsal, er faktisk et demokratisk problem. Oppdal kommune er ikke noe unntak i så måte.

Vi har en ryddig og svært kompetent lokalavis her i bygda. De har et tydelig samfunnsoppdrag. De er den ubestridt viktigste koblingen mellom oss politikere, og dere 7000 andre sambygdingene våre. Da må vi være villig til å ta de med inn på bakrommet. Det er vi for dårlige til i dag - så enkelt er det.

Journalistene er ikke der for å presentere og selge våre meninger. De er der for å prøve våre mer eller mindre gjennomtenkte ideer i et svært kunnskapsrikt lokalsamfunn. Det kan være ubehagelig å bli motsagt, men vi politikere og alle dere andre er tjent med det.

Dette gjelder enten vi skal regulere skiløyper, kjøpe festetomter for en liten formue, selge e-verk, bygge ut hyttefelt i et forrykende tempo, diskutere drikkevann i Spæla, krangle om inkludering og universell tilgjengelighet, eller snu opp ned på helsevesen og skole.

Vi har heldigvis en dyktig kommunestab som rådgivere. De prøver fortvilet å holde oss i øra, men vi er fortsatt helt avhengig av din og alle andres mening. Vi i Venstre håper alle som en fortsatt tar direkte kontakt hvis dere synes vi «kløner» det til, eller har klare meninger om dette og hint. Vi håper den lokale avisa og radioen vår aldri lar oss få et hvileskjær.

Først da kan vi puste lettet ut. Først da kan vi si at vårt viktigste politiske verktøy «åpenhet og medvirkning» er blåst støvet av og tatt i bruk.

God sommer til dere alle

Fra oss i Venstre

Elisabeth Hals

Ingrid Husdal Dørum

Haakon Nordseth