Jeg har nettopp lagt barna mine, det mest dyrebare jeg har i livet mitt. I morgen er det en ny dag og en ny dag i barnehagen. Jeg leverer selvfølgelig barna mine og ønsker de en fin dag. De ansatte i barnehagen tar imot barna med åpne armer, et smil, et fang å sitte på, trøstende ord og gjør en formidabel jobb.

Dette bør ikke dere politikere ta for gitt. De ansatte i barnehagene er noen av de viktigste vi har i samfunnet vårt. De gjør at vi andre i samfunnet kan dra på jobb. De har barna store deler av dagen og er viktige for barnets oppvekst og psykiske helse. Stabilitet og trygghet er det viktigste for de små som er noen av de mest sårbare i samfunnet. For at det skal bli slik, må det være nok ansatte i barnehagen.

De ansatte i en barnehage blir naturlignok utsatt for en del smitte, men er også utsatt for slitasje i form av mange barn som trenger hjelp til både det ene og det andre. I teorien er det nok ansatte på jobb, men med en gang det blir fravær, kan belastningen øke på de andre. Dersom det for eksempel blir en sykemelding, kan dette tære på de som er igjen, så kan det bli en ond sirkel. Dette er heller ikke noe ønskelig fra de ansatte. De ansatte er tryggheten til barna – en vikar i ny og ne gjør dessverre ikke samme nytten. For at barna skal bli robuste, må det være nok ansatte i barnehagen.

I 2018 ble det vedtatt en nasjonal bemanningsnorm. Denne normen forteller hvor mange barn det skal være pr. ansatte i barnehagen. Altså får barnehagen mulighet til å ansette for eksempel tre ansatte på bakgrunn av barnehagetallet på akkurat denne avdelingen.

I teorien høres jo dette ganske bra ut, men i praksis ser det nok litt annerledes ut. Dagens barnehagenorm tar ikke hensyn til at barnehagene er åpne fra 07.00-16.30 og at en ansatt i barnehagen har en arbeidstid på 7,5 time.

La meg skissere en vanlig dag i barnehagen med tre ansatte på avdelingen: Den første ansatte kommer på jobb kl. 07.00. Da er denne alene på jobb fram til neste kommer på vakt ca. 08.15. De fleste foreldre og foresatte begynner arbeidsdagen sin kl. 08.00. Det betyr at denne ene ansatte skal ta imot barna alene – den skal trygge foreldrene på at dette går bra, trøste barn som ikke ønsker å si ha det til foreldrene, løse opp i en konflikt mellom to barn som krangler om en leke, lage havregrøt til hele gjengen, rigge til frokost og mye mer.

Altså kan denne ene ansatte ha ansvaret for åtte barn alene selv om normen sier tre. Det er bare å ta av seg hatten for denne ansatte – den kan sammenlignes med Frøken Kanin i Peppa Gris. Mellom 09.00-14.30 så er det i teorien nok ansatte til stede. Eller vent – inni der skal alle tre ha 30 minutter med lunsj og den pedagogiske lederen skal ha planleggingstid for å sikre at rammeplanen, som barnehagen har å forholde seg til, skal følges. Kort oppsummert så har barnehagene muligheten til å følge barnehagenormen 3-4 timer i løpet av dagen.

Og la meg være helt tydelig her – det er ikke ledelsen eller de ansatte i barnehagen sin skyld. De gjør virkelig alt de kan for at våre barn skal være trygge og få det de har krav på. Jeg beundrer virkelig jobben de barnehageansatte gjør!

Derfor, kjære politikere, oppfordrer jeg dere til å ta det mest dyrebare vi har i livene våre på alvor. Drit i den nasjonale bemanningsnormen og gå for deres egen lokale bemanningsnorm. Gi barnehagene økonomi til å kunne ansette flere faste ansatte.

I en artikkel fra Utdanningsforbundet om bemanningsnormen skriver de at forskning viser at det lønner seg for samfunnet på sikt med flere ansatte i barnehagene. «Dette vil bidra til tidligere å oppdage barn som trenger særskilt oppfølging… Flere ansatte gir mer tid, også til faglig utvikling… Flere ansatte kan bidra til å gi barn en bedre start på utdanningen sin…Flere ansatte bidrar til god kvalitet og er dermed en lønnsom investering for samfunnet.»

Det høres jo rimelig lurt ut spør du meg. Så hva venter dere på?

Med vennlig hilsen

Kristin Olsen Kyrkjeeide