Drosjereformen – en reform til besvær?
Regjeringen Solberg ville «slippe fri» taxi-næringen og la markedet styre. I november 2020 innførte forrige regjering en reform som innebar at nesten hvem som helst kan kjøre taxi i Norge. Advarslene var mange; økte priser, lengre arbeidsdager og mer svart arbeid. Det tar tid å endre regelverk og forskrifter men Ernas drosjereform blir skrotet og erstattet med noe bedre.
Reformens endringer
En markedsliberalistisk grunntanke er at markedet skal styre. Pris og etterspørsel regulerer markedet. Når noe er etterspurt vil prisen gå opp og det vil skape et rom for at flere kan levere et produkt eller en tjeneste. Er det et overskudd av produktet eller tjenesten vil det bli behov for mindre. Dette lå til grunn da Høyre med sine samarbeidspartnere V og Krf innførte taxireformen i november 2020. Omtrent hvem som helst kunne kjøre drosje hvis en bare oppfylte noen få kriterier.
Taket for hvor mange som kunne tildeles et løyve i hvert fylke ble fjernet, og det var heller ikke lenger nødvendig å være tilknyttet en drosjesentral. Kravet om løyve og kjøreseddel ble opprettholdt og fylkene kunne tildele enerett på de stedene der markedet ikke ga et godt nok tilbud.
Status i 2022
Vi ser nå resultatene av denne reformen. Sist i forrige uke kunne vi lese i Adresseavisen om en drosjeeier som sa i fra før frislippet at dette aldri kom til å gå bra. Jeg mener han fikk rett. Det har blitt dyrere å kjøre drosje. Antallet sjåfører har gått drastisk ned pga lavere inntjening. I 2021 ble det tildelt over 500 nye drosjeløyver i Trøndelag.
Det er omtrent fem ganger så mye som det har vært tidligere, da snittet pr år har ligget på ca 100. Andre aviser forteller om den samme utviklingen, og spesielt i distriktene er drosjenæringa blitt skadelidende. Tidligere var skolekjøring og kjøring av kunder med rett på transport en viktig del av det økonomiske fundamentet for drosjeeiere i mange lokalsamfunn. Dette grunnlaget har nå forsvunnet. På små steder er det drosje tilgjengelig bare på dagtid i ukedagene. Den lokale drosjeeieren med god lokalkunnskap, som visste hvor bestemora bodde og som visste hvor skoleungene stod, er borte.
Markedsøkonomi fungerer ikke alltid
Enkelt og lettvint med Uber sier du? Ja, i store byer og der det er mye folk vil dette kunne fungere. Men i det lange landet vårt med langt mellom husene blir dette verre. I tillegg skaper frislippet uoversiktlige forhold for de som kjører. Hurdalsplattformen er klar; vi skal ha en drosjenæring med ordnede forhold som gjør at sjåførene har anstendige arbeidsvilkår og der kundene er fornøyde. Vi vil ha trygg pasient- og skoletransport og et godt drosjetilbud i distriktene. Jeg er glad for at regjeringen nå har satt igang arbeidet med å skrote reformen.
Et forslag med de første endringene ble sendt på høring i mai, og bl.a. foreslås det nå krav om faglig kompetanse og økonomiske garantier som må stilles for å få lov til å kjøre. Taklampe er også foreslått gjeninnført. Uber er i sitt høringssvar naturlig nok svært kritiske til endringene, de mener det vil ha negative konsekvenser for næringa, for kundene og for konkurransen.
I Senterpartiet er vi opptatte av balansert utvikling. Vi ønsker å legge til rette for at folk skal få bo der de helst ønsker det, og folk skal ha tilgang på tjenester uavhengig av adressa si. Da må vi også legge til rette for det gjennom å regulere tjenestene slik at de passer – der folk bor.