I en uke har jeg hatt feriebesøk av bikkja mi. Det har vært ei uke fylt med mye moro, og på søndag var besøksuken over. Feriegjesten ble overlevert på halvveien og på vei tilbake til Oppdal fikk jeg meldinger om at mamma og pappa var glade for å få bikkja hjem.
Selv om det er utrolig artig å ha besøk og ha noen som blir så glad for å se deg når du kommer hjem fra jobb, var det også veldig deilig å komme hjem til et tomt hus. Å være en person som skal ha ansvaret for hunden, kan til tider være krevende. Dyret må ut til visse tider på døgnet for å gjøre fra seg og når dyret er såpass sta og litt bortskjemt og nekter å legge seg i buret om kvelden, må du dele senga med feriegjesten.
Jeg innrømmer at jeg kunne sikkert vært litt strengere med bikkja, men jeg har ikke hjertet til å la henne ligge i gangen og høre på at hun sutrer. Dermed måtte jeg dele den 1.50 store sengen min med hunden, som liker å breie seg ut. Jeg har tapt kampen om plassen i senga, og har måtte tatt til takke med den plassen jeg fikk tildelt.
Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å støvsuge ut siste rest av feriegjesten. Ja, vi er inne i den perioden på året hvor det er pelsskifte på gang og små, mørkebrune hår lå overalt i leiligheten. Deretter måtte jeg skifte på senga. Etter en uke med hund i senga, vil jeg ikke risikere med å våkne opp full av hundehår.
Slik jeg kjenner meg selv så kommer det ikke til å ta lang tid før jeg savner å ha besøk og å ha noen å komme hjem til. Det å komme hjem til noen som sitter like ved foten din når du spiser mat eller som drar deg med ut på tur. Før jeg går dit hen at jeg kjøper meg hund selv, skal jeg nyte mitt eget selskap framover. (ksn)