Bondens lønn skal likestilles med lønna til resten av samfunnet
Landbruket er beredskapen vår! Det er vi som må ta ansvaret for matsikkerheten!
Det er sannsynlig at flere gårder legges ned i årene fremover, og kanskje spesielt i husdyrproduksjon. Vi står i en situasjon hvor vi som bønder må velge mellom veldig høye lån og lite lønn, eller om vi skal legge ned.
Hurdalsplattformen har ambisiøse visjoner for landbruket vårt. Videre sier vi i plattformen vår at «Næringsutøverne må ha samme inntektsmuligheter som andre grupper». Hva tjener egentlig en bonde på matproduksjonen? I høst ble det lagt frem nye tallgrunnlag av Grytten-utvalget, som viser realiteten på en helt ny måte. Den viser at bonden på ett årsverk, tjener 212.200,- i året.
På gården vår, er det mannen min som er bonde, og jeg er arbeidstaker utenfor gården. Vi lever på en måte i forskjellige verdener. Jeg har alle rettigheter som arbeidstakere flest. Som bonde derimot, er det fjøsstell hver dag, selv om det er julaften, sommerferie, eller påske. Jeg jobber 80% som arbeidstaker, og han jobber 170% som bonde. På tross av det, er det jeg som har den høyeste lønna. Ansvaret følger ham døgnet rundt.
Vi som bønder utfører denne jobben med stor glede og stolthet, men vi vil ha anerkjennelse for det samfunnsoppdraget vi faktisk utfører.
Ikke et klapp på skuldra, men samme inntektsmulighet og rettigheter som resten av samfunnet.
Bare på gården vår, produserer vi melk til omtrent 2000 personer. Det genererer store ringvirkninger både i lokalmiljøet og i næringsmiddelindustrien. Fra melka vår forlater gården, og til vi som forbrukere kjøper den i butikken, øker den fire ganger i pris. Hvem er det som stikker av med fortjenesten?
Denne diskusjonen er så mye større enn den enkelte bonde sine rettigheter. Matberedskap er sikkerheten vår. Verden er urolig, og da skal vi i Norge sørge for mat til egen befolkning, i solidaritet med dem som trenger maten sin selv.
Inger Helene Havdal