Tamreinen i Trollheimen

Tamreinen i Trollheimen har fått stor plass i lokalmedia de siste månedene. Inntrykket er at tamreindrifta er truet, da spesielt på grunn av usikkerhet omkring avtaler om bruk av beiter.

I forbindelse med at lokalpolitikere «stilles til veggs» er det verdt å merke seg at kommunepolitikken i saker som denne er begrenset til å være høringspart.

Regjeringspartiene har i sin plattform til hensikt å revidere reindriftslova. Denne revisjonen er initiert med bakgrunn i utfordringer som finnes mellom reindrift på den ene siden, og det ordinære landbruket på den andre siden.

Prosessen fra regjeringshold kan knapt sies å være i gang. Sametinget har kommet med sitt forslag, departement og direktorat har bestilt og fått levert en rapport (Norconsult) som beskriver reindrifta sine utfordringer og behov for framtiden.

For Oppdal sin del av Trollheimen er denne bekymringen ubegrunnet. Trollheimslova som trådte i kraft på 80-tallet sørger for at reindrifta har sin rettmessige plass. Grunnen ble ekspropriert for 60 år. Denne gjelder dermed fram til 2047.

Hvordan dette skal håndteres etter at de 60 åra er over, må bli opp til kommende myndigheter og næringsutøvere å avgjøre. At reindrifta fortsatt vil ha sin plass i Oppdal og Trollheimen også etter 2047 er udiskutabelt.

Vi deler bekymringene som de aktive gårdbrukerne i området har, spesielt med det som kommer fram i Norconsultrapporten. Denne er imidlertid utarbeidet med bakgrunn i reindrifta sine behov. Man kan naturligvis stille spørsmålstegn med det faktum at en sånn rapport utarbeides med et ensidig fokus.

Forslag til en ny reindriftslov skal utarbeides av sentrale myndigheter. Det er en lang prosess. I et demokrati som vårt, er det i slike saker selvsagt at alle parter blir ivaretatt. Her i Oppdal har man av en eller annen grunn startet å kommentere et mulig utfall før det i det hele tatt foreligger noe forslag fra myndighetene. Slik vi vurderer dette, så er både den omtalte Norconsult-rapporten og Sametingets forslag til ny reindriftslov å betegne som helt legale innspill til en prosess som knapt har startet.

Det er i dette tilfellet debattert heftig i lokale media. Godt voksne oppdalinger kjente prosessen fra 70 – tallet på kroppen. Den gangen var landbruket, spesielt vest i bygda, preget av de utfordringer et for stort antall rein førte med seg. Ukontrollert nedbeiting av dyrkamark kan ikke bagatelliseres. At enkelte omtaler deres beskrivelser som «svartmaling» er respektløst.

Det er utfordringer med reinbeite. Disse utfordringene er blitt løst med hjelp av Trollheimslova. Det tilsier at fortsatt reindrift og fortsatt landbruk er avhengig av at denne lova består i sin nåværende form.

Ola Skarsheim og Odd Arne Hoel, Oppdal SP