Det er et stort mysterium å være menneske, - å ha liv. Å tenke, - snakke, - se, - høre, - drømme, - håpe, - vente, - stryke vart og følsomt med hånden, - være glad i noen, - elske. Og mye, mye mer... Dette er rett og slett underlig. Det kan ikke ha blitt til av seg selv. Hvor har vi det fra? Mysterium kommer fra det greske ordet « mysterion» som betyr hemmelighet.

Å være et menneske er en hemmelighet. Kirkens bymisjon har en viktig påminnelse når det gjelder mennesket. Bymisjonen har lang og troverdig erfaring i å møte mennesker i alle slags livssituasjoner. De gjør en betydelig innsats for «gatefolket» som lever i og omkring Vår Frue kirke i Trondheim.

Bymisjonens påminnelse i møtet med mennesker er; «Alle er mer enn det du ser». Mennesket er egentlig en stor hemmelighet som det tar tid å avsløre, - positivt sagt. Vi må gi oss tid hos hverandre for å kunne øyne dybdene hos hverandre.

Vi har da erfart hvor godt det er når vi møter en annen, - at vi gir oss tid, - blir stående og snakke,- vi oppdager og finner ut noe nytt om hverandre. Vi legger merke til at vi har fått vist fram en ny og kanskje annen side ved oss selv, - som vi setter pris på. Dette gjør oss glad. Alle er vi mer enn det folk ser. Det vet vi om oss selv, - og - det samme gjelder for alle mennesker på jord. Et givende og viktig perspektiv i synet på mennesket.

Julenatt ble en ny hemmelighet avslørt om mennesket; - Julemysteriet. Det skjedde da Jesus Kristus, Guds Sønn ble født som menneske. Da ble vi kjent med den uendelige store verdi hvert enkelt menneske har; «Alle er mer enn det du ser» Gud ble menneske, - og med det viste han hvor viktig mennesket er. Han har skapt oss i sitt bilde, fortelles det alt på Bibelens første blad. Gud har lagt igjen noe etter seg i oss alle, - kjærligheten, - lengselen etter å bli elsket,- og selv ha noen å elske.

Håpet kom til jorda julenatt. «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud...., har vist oss hvem han er.» Joh. ev. 1,18. Jesus Kristus har vist oss hvem Gud er. Gud er den minstes forsvarer. Jesus levde ut dette. De som var utestengt fra sosialt liv og religiøst felleskap ble hentet fram av ham når han kom inn i en ny landsby. De ble oppsøkt først, - og gitt verdi. Dette er den sterke påminnelsen vi har fra Jesus; «Alle er mer enn det du ser!»

Vi vet ikke hva et menneske dypest sett er. Vi er både synlige og usynlige. Det synlige menneske er skapende. Vi bygger felleskap og samfunn, - vi vil ta vare på det enkelte menneske. I pandemien har vi til fulle sett hvor avhengige vi er av hverandres kunnskap og omsorg. Vi er Guds medskapere. Men som Gud er usynlig, - finnes også en usynlig side ved ethvert menneske. Min dypeste verdighet som menneske er usynlig, - den ligger inni meg som en fremmed verdighet, gitt meg av Gud, - uavhengig av min livsskjebne eller innsats i livet.

Ethvert menneske på jord er ukrenkelig. Vi tilhører Gud, - vi er hans. Dette er Guds beskyttelse av mennesket. Det viste han på julenatt. Guds Sønn kom til jord, som barn, - lagt i armene til Maria og Josef, - de var hans beskyttelse. Det evige spørsmål ble stilt; Finnes det nok kjærlighet her til å bære meg gjennom livet? Slik for oss alle; Det evige spørsmål; Finnes det nok kjærlighet til å bære hverandre. «Alle er vi mer enn det vi ser!»

Velsignet julehøytid!