Villreinområdene Snøhetta og Knutshø er i krise. Forrige uke arrangerte Statsforvalteren i Trøndelag nettmøter der det ble presentert et prosjekt gitt av Miljødepartementet med mål å utarbeide tiltaksplaner for i disse villreinområdene. Dette arbeidet skal ferdigstilles innen 1.desember 2023 og være utgangspunktet for en stortingsmelding som forventes vedtatt innen utgangen av 2024.

Målet med møtet nå var å informere om prosjektet og oppfordre folk til å komme med innspill i prosessen. Mye er kommet fram allerede og dreier seg om tiltak som blant annet ferdselsbegrensninger sommer og vinter, teltrestriksjoner og fjerning av stier.

Alt dette er vel og bra, men det er langsiktige tiltak. Det blir verken flere kalver eller tyngre kalver ut av dette på kort sikt. Lave kalvevekter er det sikreste tegn på for dårlig beitetilgang. Man kan sikkert finne fram til fornuftige tiltak for å bedre villreinens tilgang på beiter, men dette vil ta tid, mange år. I mellomtiden må det være fornuftig å sette inn strakstiltak, nemlig å redusere villreinstammen.

Menneskelige inngrep som hytter, kraftutbygging, ferdsel og annen forstyrrelse har begrenset beiteområdene for mye. Blokkerer man en trekkveien vil dette påvirke bruken av beitet i andre enden av trekkveien. Viktige arealer kan derfor tapes fordi villreinen ikke finner veien dit. Ingen kan bestemme hvor villreinen skal beite eller føde sine kalver. Dette må de selv finne ut av, til forskjell fra tamreindrift der en kan lede reinen til tilgjengelige beiter.

Synkende kalvevekter og kalveproduksjon er en klar indikasjon på en villreinbestand i ubalanse med hensyn til beitetilgang. I alt dyrehold må man tilpasse antall dyr til den maten man faktisk har tilgjengelig. Det ble sagt i nettmøtet at Snøhetta har et måltall på totalt 3000 villrein, men at ”vi ikke er riktig der ennå…”. Dette må være en feil inngang, et fast reintall kan ikke være noe mål så lenge beitegrunnlaget reduseres.

Dyretallet må tilpasses de beitene som er tilgjengelig, så enkelt og så vanskelig er det. Om vi på sikt greier å øke denne tilgjengeligheten (gjennom begrensende tiltak), så kan heller dyretallet økes igjen.

Pålitelige tall er viktig i denne prosessen. Veging av alle felte dyr, spesielt kalv, er viktig for en fornuftig forvaltning av villreinstammen. Oppdal Bygdealmenning har de siste år utstyrt jegerne med vekter (som er et viktig og positivt tiltak), men likevel stiller man ingen krav om veging. Dessuten godtar man at det brukes vektanslag (ikke nøyaktig veiing). Til overmål står det i årsmeldinga: ”Nøyaktige vekter blir heller ikke etterspurt av villreinutvalget i Snøhetta.” Dette er for dårlig og urovekkende! Hvor godt verktøy har man da i det viktige forvaltningsarbeidet?

Jeg har ikke registrert Villreinutvalget på banen i den saken. De bestemmer kvoter og fordeling. Oppdal Bygdealmenning er en annen viktig aktør som største grunneier i Oppdal. Selvfølgelig arbeider disse med å optimalisere flokkstørrelse og flokksammensetning ved hjelp av jaktuttaket. Men nå haster det.

For villreinstammens skyld og på kort sikt bør det settes inn avskyting som reduserer flokkstørrelsen i forhold til eksisterende ressurser. Dette trenger man ikke vente med. Det kan effektueres allerede kommende jaktsesong, hvis det er vilje til det.

Oppdal 8.mars 2023

Einar Aarak