Arvesynd

Eli Dahles påpeking av at arvesølvet, Drivakrafta, ble sikret fortsatt kommunalt eierskap gjennom en iherdig og langvarig innsats, er dessverre nok en gang tydeligvis nødvendig. Påstanden om at vi solgte arvesølvet er en både uriktig og ufin beskyldning mot oss som sørget for at Oppdal kommune fortsatt står som eier av Drivakrafta.

Både enkelte politikere og Opp bør nå endelig avslutte å forsøke å sanke en tiltenkt gevinst på slikt fusk. Fortsetter de å slenge rundt seg med denne uriktige påstanden, vil de ikke slippe unna å bli sittende igjen med et solid løgnstempel i all framtid, og det vil etter sigende være en ”arvesynd”.

Hvis noen av ”løgnerne” prøver å bortforklare hva de har ment med ”arvesølvet”, er det kanskje best å være forsiktig. Riktignok tapte kommunen et anseelig beløp på å utsette halvparten av salget av nettselskapet Oppdal Everk, men hadde kommunen beholdt enten hele eller ”halve” selskapet, tør jeg anta at det ikke hadde vært noen grunn til å snakke om noe slags ”arvesølv”, i den forbindelse i dag.

Slik sett kan man lure seg til å kalle salgsgevinsten for nettselskapet for ”arvesølv”. Men altså også da takket være de som var så framsynte at de sørget for å gjennomføre salget! Lavere nettleie og fritak for opplagte tap ved fortsatt kraftsalg, kan kanskje også kalles ”arvesølv” for bygdens innbyggere?

Sigmund Fostad