Jeg forsøkte meg på en balansert forklaring på hvorfor jeg og mitt parti hadde reist flere spørsmål om organiseringen og praksisen vedrørende sentrumsplan gruppa. Jeg forventet selvsagt å bli imøtegått med svar, men du verden for et svar. Kanskje har Tore Aasheim tatt litt for mye Møllers tran?

Det ser ut for meg som om Tore Aasheim har misforstått hva dette handler om. Dette handler ikke om politikk, men om lovverk og kommunal forvaltning. Altså om hvordan vi skal føre politiske prosesser. Det har både jeg og Rune M. Myrhaug stilt spørsmål om i kommunestyret. Rune M. Myrhaug er og medlem i Hovedutvalg for Kultur, miljø og teknikk. Vi har gjennom hele prosessen forholdt oss saklig. Det å være uenig er normalt, men vi må allikevel utvise en viss respekt for hverandre.

Det syns jeg ikke Tore Aasheim gjør i sitt innlegg på Opp.no 22/2-23. I mangel på saklig argumentasjon hopper Aasheim rett opp i strupen på meg og Oppdal Arbeiderparti. Oppdal Arbeiderparti blir omtalt som et nikkedukkeparti for kommunedirektøren og karakteriserer meg som en kranglefant uten evne til å samarbeide med andre. Hva disse «flotte» karakteristiske beskrivelsene av meg og mitt parti har med denne saken å gjøre, vet ikke jeg.

I reportasje på Opp.no 9.februar, beskyldte Tore Aasheim kommunedirektøren for bruk av hersketeknikk. Grunnlaget for det vet ikke jeg da jeg ikke var tilstede i møtet. Men hva er hersketeknikk? Hersketeknikker er kommunikasjonsmetoder for indirekte å herske over andre. Hersketeknikk er delt inn i fem hovedkategorier: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Jeg opplever helt klart at beskrivelsene som Tore Aasheim gir av meg og Arbeiderpartiet i meningsartikkelen på Opp.no 22/2-23, er en latterliggjøring og påføring av skyld og skam. Kanskje det er på tide å feie for egen dør?

Alle partier er nå i startgropen på valgkampen. Dersom SV nå setter standarden på valgkampen gjennom dette innlegget med å slakte andre, så har vi en skitten valgkamp framfor oss. Alle parti ønsker å trekke til oss velgere og nye flotte representanter for våre parti. Hvilken rekruttering vil slik ordbruk gi?

Det å bruke fritiden til å være lokalpolitiker/folkevalgt er på mange måter utfordrende. Slik jeg ser det er det en nødvendighet å ha dialog med andre partier og ikke minst med administrasjonen i kommunen. Vi er en liten kommune og samarbeid danner grunnlag for de beste løsningene. Det gjelder og forholdet mellom det politiske miljøet og kommunedirektør/administrasjon. Det for eks. å kunne kommunisere med administrasjon om kompliserte forslag for å kvalitets sikre innhold og tekst, er en styrke. Samtidig skal vi ikke glemme at kommunestyret er arbeidsgiver til kommunedirektøren. Som arbeidsgiver er det viktig å ha et positivt og godt forhold til ansatte.

En påstand er at jeg og Arbeiderpartiet ikke er i stand til å føre dialog og samarbeide på tvers av partilinjene. Da er det noen som ikke har fulgt med hva som foregår i lokalpolitikken i Oppdal. Oppdal Arbeiderparti har etter at «alliansen» mellom Sp, V, KrF og Sv brøt sammen, vært aktive i forhandlinger med flere andre parti og funnet fram til en flertalls konstellasjoner under økonomi og budsjett behandling. I andre enkeltsaker har vi samarbeidet godt med de andre partiene. Det hadde ikke vært mulig uten vilje og evne til å kommunisere på tvers av partilinjer. At Tore Aasheim ikke har fått med seg det, får stå for hans regning.

De aller fleste norske kommuner, også Oppdal kommune, drives etter det som kalles for formannskapsmodellen. Kjennetegnene til formannskapsmodellen er blant annet at kommunestyret er kommunens øverste organ, og de fleste beslutninger fattes der eller i underutvalg med simpelt flertall. Alle møter i politiske organ skal foregå i full åpenhet, kunngjort på forhånd, og det skal fattes vedtak som føres i en protokoll som er tilgjengelig for alle.

Kommunedirektøren har en selvstendig rolle til å utrede og legge frem saker til politiske organ og kan ikke instrueres i denne sammenhengen. I et parlamentarisk styresystem styres derimot kommunen av en «byregjering» som utgår av flertallspartiene og som overtar mye av kommundirektørens ansvar for å fremme saker. Der drives mange av prosessene i mye større grad bak lukkede dører. Oppdal Arbeiderparti mener at formannskapsmodellen er den som er best egnet som styringsmodell i Oppdal kommune og følger med slik at vi ikke «sklir over» i en parlamentarisk styreform uten viten og vilje.

Meningsinnlegget i Opp 22/2-23 er underskrevet av KMT leder og førstekandidat for SV. Er det slik at Tore Aasheim uttaler seg på vegne av Hovedutvalg for Kultur Miljø og Teknikk og SV?

Tor Snøve

Oppdal Arbeiderparti