Den siste tiden har det kommet flere kompromissforslag til hvordan løypekonflikten i Gjevilvassdalen kan løses. Et viktig premiss for å finne et kompromiss, er at partene anerkjenner hverandres behov. Ut fra de forslag som så langt har vært presentert, er det primært den ene partens behov som er ivaretatt, mens andre parters behov er tilsidesatt. Slik skaper man ikke kompromiss og samarbeidsløsninger.
I vinter har flere allerede for eksempel booket utleie på seter med vei, og det blir uforutsigbart å skulle endre på dette nå. Neste år er det planlagt arbeid på brua ved Gjevilvasshytta, og veien vil være brøytet mye av vinteren i regi av veilaget. Da er det lite rasjonelt å basere en kompromissløsning på veiløype, men bedre å få på plass et samarbeid om de alternative løypene når veien uansett vil være brøytet, slik at dalen kan brukes.
For å forstå konfliktbildet, må man forstå hvorfor vei er viktig. For noen handler det om utleie, for noen om tilsyn, for andre ved, eller andre former for aktivitet knyttet til eiendommene, og dette er en rettighet vi har og ønsker å benytte oss av. Brøyting handler også om likebehandling av ulike veier tilknyttet Gjevilvassdalen slik lovverket krever. Grunneiere på den andre siden av konflikten ønsker løype på vei, og for dem dekker det deres behov. Det har vi også full forståelse for.
I dag er det ca. 45 setereiendommer og ca. 130 hytter med stort og smått på de strekningene som brøytes i vår regi. Veilaget forteller at 35 grunneiere har varslet inn brøyting i 2022, primært setereiere og noen få skogeiere. På samme måte bidrar også godt over 30 hytteeiere så langt i år til kostnadsfordelingen, og dette vil erfaringsmessig øke inn mot vinterferie og påske. Vi vet også mange sitter på gjerdet, fordi de ikke ønsker å ta standpunkt i en konflikt. Vi vet videre at det om få år vil være minst 70 hytter i tillegg til grunneiere, altså over 100 eiendommer bare på den strekningen vi brøyter som selv ønsker å brøyte eller signaliserer at de ønsker vei. Det er altså et reelt behov for å ha veien åpen, og vi får mange positive tilbakemeldinger fra hytteeiere som nå får brukt hyttene sine mye mer vinterstid enn tidligere.
Så ligger det allerede et kompromissforslag på bordet. Det har det gjort lenge. Vi som brøyter fram til våre eiendommer har bevisst latt være å brøyte Osvegen. Det gjør at flere må kjøre omveier og krysse Resset, framfor å kjøre den enklere veien utover dalen. De av brøyterne som har eiendom langs Osvegen mot krysset, ønsker at veien skal brukes til løype, mens andre har varslet brøyting av Osvegen. En av utfordringene har vært adkomst til Bakksetra. Om deres adkomst med bil legges over Resset, vil hytteeiere og allmennheten kanskje kunne få den løypetilknytningen de savner, og Osen igjen bli et utgangspunkt for søndagsturen. Det er eksempel på et reelt kompromiss der begge parter både gir og tar, og det finnes i grunnen få gode argumenter for å la være.
Selv med dagens amputerte løypenett kunne vi da lagt 5 km lavterskelløype, med tilknytning til Grøtsetra og Skaret, løype opp Svadalen og mot Gjevilvasshytta forbi Ormberget. I kompromissets ånd kan man samtidig foreslå at grunneierne utenfor Grøtbekken åpner for at lavterskelløypa fortsettes ut til Gjevilvasshytta, slik de har signalisert mulighet for i sitt innspill.
Da beholder de grunneierne som ønsker vei til sin eiendom det, løypenettet åpnes for både tilreisende og fastboende, og leiekjøring med scooter vil fint kunne gjennomføres ved å følge skitraseen. Da sikres også beredskap og tilgjengelighet for nødetatene i dalen – en tilgjengelighet som kanskje nettopp reddet Gjevilvasshytta i 2009. Dette kan forsøkes gjennomført i år, og ikke minst neste år, når veien likevel blir brøytet.
Mange har også tanker om vern. Å gjøre Gjevilvassdalen til et landskapsvernområde for å begrense hytteutbygging er lite framtidsrettet for landbrukets del. Landbruket er allerede under sterk press, og trenger ikke flere begrensninger. Landbruket trenger et mulighetsrom. Med landskapsvern vil det legges for store begrensninger til at grunneiere kan få utvikle og utnytte sine landbrukseiendommer i tråd med skiftende klima og skiftende forutsetninger i landbruket.
Det finnes en mer målrettet løsning enn vern. Det kom allerede for flere år siden forslag fra enkelte brøytere om å innføre en hensynssone landbruk i Gjevilvassdalen - nettopp for å begrense muligheten til hyttebygging, bevare kulturlandskapet og samtidig ivareta muligheten til et levende landbruk, som er en forutsetning for å ivareta Gjevilvassdalens kvaliteter. Vi synes det er merkelig at ingen politiske partier har fulgt opp dette, nettopp for å legge enkle, formelle hindringer i veien for hyttebygging, og samtidig legge positive føringer for framtidas landbruk. I lys av dette er det også surrealistisk å stadig møtes med påstanden om at brøyting kun handler om hyttebygging. Saken er at det ikke er noen planer om nye utbyggingprosjekter utover dalen. Tiden for store utbygginger i Gjevilvassdalen er forbi, og det er vi glade for. Men skal landbruket og med det kulturlandskapet opprettholdes, må dalen forvaltes, ikke vernes.
Vårt konkrete forslag til å løse denne konflikten er derfor at politikerne i Oppdal kommune snarest utreder muligheten for å opprette en hensynssone landbruk i Gjevilvassdalen der hyttebygging begrenses, og dalens særpreg sikres.
Vi oppfordrer også til at alle brøytevarsel for Osveien trekkes for i vinter. Da vil Osveien kunne tråkkes nærmest umiddelbart, og med velvilje fra øvrige grunneiere langs nedre trase, kan vi ha løype fram til Gjevilvasshytta på få dager.
Det er et kompromiss som ivaretar både de som ønsker løype og de som ønsker vei på en god måte, og ikke minst gir både hyttefolk og fastboende et langt bedre skiløypenett. Vi er positive til at det bør ligge skitraseer utover dalen, men har også behov for én vei – og den kan ikke erstattes av løype.
Mvh styret i Gjevilvassdalen Brøytelag