En balansert reiselivsutvikling bygges på et samhandlende lokalsamfunn

Forstår jeg Klaas van Ommeren rett, ser han debatten om hytteutvikling som viktig for Oppdal. Han ønsker å bidra på en konstruktiv måte. Det forventes, i denne sammenheng, at fagpersoner som engasjerer seg diskuterer sak og ikke kommer med karakteristikker på grupper og enkeltpersoner. Det er videre vanskelig å forstå hva som er motivet for van Ommerens innlegg i OPP.

Du mener at varaordfører Elisabeth Hals bruker feilaktige tall og at disse tallene har resultert i krav om en brems i hyttebyggingen. Det er en uforståelig tolkning.

Elisabeth Hals er en meget engasjert og ansvarsfull politiker. Gjennom sin tid som varaordfører i Oppdal kommune har hun vist at hun er kunnskapsrik og kunnskapssøkende. Hennes motiv i denne saken er å søke hjelp til å finne fram til kunnskap, et verktøy som van Ommeren etterspør, som kan hjelpe Oppdal til å komme ut av den klemma man er kommet opp i fordi volumet i hyttebygginga har skapt store utfordringer.

Hals viser i denne sammenheng også omsorg for hyttebransjen og ønsker en endringsprosess som får minst mulig negativ konsekvens for bransjen.

Så til saken. Hyttebyggingens konsekvenser for Oppdal som lokalsamfunn.

Van Ommeren skriver at en må ta beslutninger med prioritet i følgende rekkefølge:

  1. På lag med naturen

  2. På lag med lokalbefolkningen

  3. På lag med næringslivet.

At ”på lag med naturen” skal prioriteres først, er hele hensikten med det grønne skifte. Bærekraft ble skapt som begrep for å få en global endring som vil stanse økende klimaendringer og tap av naturmangfold. Dette er den internasjonale forståelse, et grunnlag for EUs taksonomi (som jeg har klargjort i et tidligere innlegg) og i samsvar med den forståelse som Venstre og Elisabeth Hals har.

Denne forståelse bør gruppelederne for Høyre, Sp, KrF og Ap også merke seg.

Van Ommeren etterlyser en ”verktøykasse” som kommunen kan ha til rådighet. I prosjektet ”Natur og kultur i fritid og næringsutvikling – et samhandlende lokalsamfunn”, som jeg refererte til i forrige innlegg, beskrives det overordnede målet.

Prosjektet er tredelt:

1. Å beskytte vår natur. Å utvikle en naturforståelse som sikrer naturbruk innenfor naturens tålegrenser.

2. Å bevare og utvikle en levende, kunnskapsrik og synlig lokalkultur som er basert på viktige tradisjonelle fellesskapsverdier. Å utvikle et godt fritids- og kulturtilbud i lokalsamfunnet, - for lokalbefolkningen.

3. Å gjøre lokalsamfunnet lønnsomt og skape stabile arbeidsplasser, slik at livskraftige lokalsamfunn i distriktene kan opprettholdes.

En forutsetning for å lykkes er at lokalsamfunnet greier å samhandle. Prosjektet som ble gjennomført for 30 år siden, beskriver nettopp  hvordan man kan gå fram for å få en bærekraftig reiselivsutvikling i en kommune. Til grunn lå det daværende tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget. Siden jeg den gang hadde med meg en reiselivsforsker fra Sveits som vitenskapelig assistent, så vi også på de erfaringer som er gjort i andre land som Sveits, Østerrike, Sverige mfl.

Vi var også inne i mange norske kommuner for å se på deres erfaringer. På dette grunnlag utformet vi en strategi for en bærekraftig reiselivsutvikling.

Prosjektet beskriver et ”verktøy” eller en mulig strategi for å få en bærekraftig reiselivsutvikling. Den foreligger som aktuell fortsatt. Prosjektet viser til analysemodeller og utviklingsmodeller som er høyst aktuelle i dag.

Til slutt et svar til varaordfører Elisabeth Hals på hennes spørsmål til Venstres landsmøte.

Det er ikke mulig å si noe konkret om ”når er det egentlig nok hytter”. Den viktigste indikasjonen på at utviklingen er kommet for langt er at flertallet av befolkningen reagerer på de negative følger av sider ved utviklingen. Dette skjer på stadig flere turistattraktive steder i verden. Da er det all grunn til å trå på bremsen. Samhandling blir en stor utfordring og grupper blir stående steilt mot hver andre.

I denne situasjonen vil det være vanskelig for politikere og administrasjon å stå rakrygget opp for en ønsket bærekraftig utvikling. Grupper med sterke økonomiske interesser legger press på kommunens ledelse. Det kreves da at politikere gjøre de valg som tjener lokalsamfunnet best i et langsiktig perspektiv.

Tenk globalt og handle lokalt.

Børge Dahle