Vi i Oppdal bondelag og Lønset bondelag, ønsker å komme med en liten kommentar til artikkelen «Bøndene økte årsinntekten med 34 prosent».

Det stemmer at vi økte inntekten vår i 2021. Men tallene er en sannhet med modifikasjoner.

En av grunnene for den store økningen i vår inntekt var pandemien som gjorde at grensene stengte og nordmenn måtte spise mer norsk mat. Folk var mer hjemme og det ble naturlig nok handlet mer mat. Hos melkebøndene gikk forhåndstallet opp, så hver bonde kunne produsere mer melk på sin gård og fikk da mer i inntekt.

Det var underskudd på storfekjøtt, så prisene på slaktet gikk opp. For sauprodusentene ble det bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel, noe som resulterte i bedre lønnsomhet. Dette beviser veldig tydelig at vi bønder kan hente ut mer av vår inntekt i samfunnet, når våre meierier og slakterier kjører på full kapasitet og nordmenn kjøper norsk mat.

Men fortsatt når vi skal se på den økte inntekten er det viktig å se på det store bildet. Fra 2016 til og med 2020 har lønnsomheten i norsk landbruk stått stille eller hatt en nedadgående kurve. Lønnsomheten i 2021 var for eksempel dårligere enn i 2015. Så som sagt så er det det økte salget på grunn av pandemien og bedre markedsbalanse som førte til høyere priser, samt gode avlinger som er driveren bak økningen i 2021. Men nivået beregnet i driftsgranskningene ligger fortsatt betydelig under den vanlige  lønnsmottaker. Bøndene har for eksempel en timegodtgjørelse lavere enn det de betaler for innleid arbeidskraft. For året 2021 ble gjennomsnittsinntekten til bonden på 403 100 kr pr årsverk. Dette viser driftsgranskingene utført av NIBIO. Men bonden er fortsatt 200 000 kr under landsgjennomsnittet, og dette er på et godt år. Går man inn i rapporten til NIBIO under hver produksjon finner man ofte lavere jordbruksinntekter enn snittet.

Tabellen under viser klart forskjellene på lønnsøkningen i timelønn.

På slutten av 2021 begynte kostnadene å løpe fra oss. Mange utsatte innkjøp av driftsmidler til 2022, med forventning om at prisene skulle gå ned igjen etter nyttår. Noe de absolutt ikke gjorde. 2022 ble et år med mye uro i verden, da Russland bestemte seg for å invadere Ukraina. Det ble en usikker tid og alle kostnadene til bonden gikk til værs. Det meste på kostnadssiden ble snudd på hodet og vi hadde mistet effekten av pandemien. Jordbruksoppgjøret dette året var historisk og gav oss en engangs kostnadskompensasjon. Men lønnsomheten må fortsatt jobbes med og det jobbes det kontinuerlig med av Norges Bondelag.

Noen vil kanskje tenke, at dette beviser at vi ikke trenger alle bøndene rundt om i det norske land. Da det kun er ved noe så ekstraordinært som en pandemi, som gjør at vi kan ta ut så bra inntjening i markedet. Men da må alle huske at landbruk er en del av den norske beredskapen, på lik linje som forsvaret og helsetjenesten. Dersom for mange bruk legges ned eller reduserer produksjonen, vil det ikke være fort gjort å øke matproduksjonen ved behov. Og er det noe de siste to årene har vist oss, er det at vi trenger matsikkerhet i dette landet. Regjeringen har satt det som mål med 50% selvforsyningsgrad innen 2026. Men da må lønnsomheten til den norske bonden opp, ikke bare når det er unntakstilstand.

Avslutningsvis ønsker vi å si tusen takk til de som velger norsk mat og støtter opp under næringen og bonden.

Hilsen Therese Ørstad, leder i Oppdal Bondelag og Marthe Grøseth Langset, leder Lønset Bondelag