Du kommer innover i dalen og opp bakken med Skarsessætra på venstre side og Døressætra oppe på høyre side og den røde fjøsbygnigen på Grøtsætra framfor deg. De beitende kyrne på Gulsengsætra hilser deg velkommen, omkranset av de maleriske fjellene med Gjevilvasskamman, Okla, Hornet og Blåhø som de mest framtredende. Det er et mektig skue som setter seg i kropp og sjel.

Ikke bare er naturen vakker i Gjevilvassdalen, men den har også et kulturlandskap som kan måle seg med hva som helst i Norge, med brunbarkete gamle fjøs og seterhus som er bygget fint inn i terrenget. Gjevilvassdalen er også kjent for sine rike skogsbeiter med store fine høgstaudeenger i fjellbjørkeskogen. Naturenger finnes det rikelig av. Naturtypene beiteskog, hagemark, naturbeitemark samt rike myrer og til dels ekstrem rike myrer er representanter for store naturverdier i dalen. Noen av disse naturtypene er karakterisert som svært viktige områder. Dette er også trua natur i Norge. I tillegg til naturtypekarlegginga er det registrert en rekke arter som står på den norske rødlista.

Dette er de harde fakta om naturverdiene som er en udiskutabel grunn til å verne dalen mot hyttebygging. Ut over det må den tas vare på for å ivareta grunneiernes interesser når det gjelder beite, slått, seterdrift og uttak av ved.

Det er tøft å drive lønnsom landbruksnæring i Norge gitt dagens rammebetingelser med krav til stordrift og effektivisering. Gardsdrifta og inntektsgrunnlaget for gården nede i bygda må styrkes slik at det blir attraktivt å være bonde i Oppdal også i framtida.

Jeg synes Senterpartiet som er så stort i Oppdal burde ha jobbet aktivt og kommet med forslag til å styrke seterdrifta i Oppdal og Gjevilvassdalen.

I dag får bøndene mellom åtti og hundre tusen kroner i setertilskudd avhengig av blant annet hvor lenge de er på setra. Et lokalt tilskudd på toppen av dette kunne ha vært attraktivt. Mitt forslag er at setertilskuddet må styrkes til tohundre og femti tusen til tre hundre tusen. Selvfølgelig er det flere faktorer som spiller inn, men dette tror jeg kunne vært verdt et forsøk. I dag er det for få setre i drift i Oppdal og i Gjevilvassdalen til å opprettholde de store natur- og landskapsverdiene som er skapt gjennom mange hundre år med seterkultur. En styrking av antall bønder som setrer kunne reversere gjengroinga som er et økende problem i dalen.

Venstre i første rekke, men også SV er de som virkelig har stått på for å bevare og kjempe for en bilfri vintervei og derigjennom så langt hindret en framtidig massiv utbygging av dalen. Slike inngrep vil være svært ødeleggende for både natur, for bøndene selv og deres fantastiske kulturlandskap med de svært gode beiteressursene som finnes i Gjevilvassdalen. Tenk dere en Gjevilvassdal full av ledlys, biltrafikk og veier på kryss og tvers en måneskinnskveld i februar. En trenger ikke se lenger enn til Solgrenda eller Hornlia for å tenke oss hvordan det vil være.

Jeg vil derfor først og fremst løfte fram egenverdiene til Gjevilvassdalen som de største verdiene for vår alles livskvalitet.

Hva er Gjevilvassdalen verdt? Hva er natur verdt? Vi må huske på at naturen ikke er endeløs og om 100 år vil kommende generasjoner takke de politikerne som vernet dalen mot hytteutbygging og ikke tenkte på kortsiktige økonomiske gevinster.

Naturen er mer enn nytteverdi, den har en egenverdi og er et sansenes fristed.

Opplev Gjevilvassdalen med hele ditt hjerte. Oppdag stien gjennom fjellbjørkeskogen. Kjenn vinden på Svahø ruske tak i håret ditt. Søk blikket mot Blåhø og finn roen i en reinrosehei. Sanke ved til bålet og ta inn over deg naturens lukter. Kryp ned i lyngen og kjenn på at Gjevilvassdalens hjerte slår.

Det finnes bare en Gjevilvassdal.

Trygve Megaard