Håp for debatten om allemannsretten, men omfang av tiltakene bør være stor - hvis man vil være på lag med naturen/villrein på Dovrefjell.

Jeg ble virkelig glad når jeg så debattinnleggene til Einar Aarak og Ivar Horvli.

Einar Aarak kommer med noen konkrete forslag til begrensning og Horvli slår fast at man må finne seg i reguleringer.

Det betyr at vi i ferd med å komme oss et hakk videre enn dagens forvaltningsregime, som ikke har hatt mot nok til å gjøre dette. Og da bør også de lokale politikerne nå ha mot nok til å kreve forbud og/eller sterkt begrenset ferdsel.

Det er nå de bør dokumentere at deres svar til Line Bretten Aukrust ikke bare er politisk korrekt symbolpolitikk, men kommer til uttrykk i konkret handling. Men mange har fått med seg at det har blitt merkelig stille.

Sammenligning

Jeg sammenlignet Dovrefjell med flere nasjonalparker. I Europarcs database over praksis i nasjonalparker i Europa foretas samme type sammenligning uansett størrelse på område og press. Det går på hva som virker og ikke virker.

Aarak prøver å lage et poeng ut av størrelse og press, men det er en avsporing i debatten. Det er press- av ulik karakter - i Hoge Kempen, Sierra Nevada og Dovrefjell og det er det man skal ta tak i.

Jeg nevnte ellers hva man fikk igjen for sine investeringer i Belgia.(9 ganger investeringen), selv om man arbeidet i tråd med naturen, samtidig som man samarbeidet med kommersielle aktører. Jeg skrev slettes ikke at dette ville bli slik på Dovrefjell. Det er totalt forskjellige forutsetninger det er snakk om. Her tror jeg at irritasjonen gikk litt på tur med den ellers svært saklige Einar Aarak.

Tiltak

For mange mennesker som er glad i natur og vil oppsøke den når det passer, så har jeg forståelse for at det å bruke tiltak i randsonen(alt fra Viewpoint Snøhetta til foredragssal med god formidling), men ellers forbud, kan virke fjernt. Men for alle andre, dvs en stor majoritet, som har interesse, men ikke går noe særlig inn i området, så er dette svært effektivt.

Det som ikke har fungert er de mange tradisjonelle (les traurige) nasjonalparksentre som har alt unntatt mange besøkende, med mange økonomiske katastrofer som resultat.. Og det skjønte Jo Skorem & Co. De skapte et fantastisk og annerledes produkt i randsonen som legger til rette for flotte opplevelser i liten skala.

Ja. Dovrefjell er stort, men villreinens leveområde er også stort og tiltak må tas i forhold til dette. Og ut fra «føre var-prinsippet» ved forvaltning, så må man ta hardt i når man er i en krisefase. Som Horvli skriver, så må alle ta sitt ansvar/tilpasse seg ved reguleringer.

Halvor Hoel og Erik Dale etterlyste en dugnad for villreinen. Det tror jeg er riktig og vil i den forbindelse gjengi hva som står i sluttrapporten om ferdsel på Dovrefjell fra 2013:

Om brukergruppene (dvs de som går utenfor stier, samt jegere og fiskere og sankere): «Totalt sett utgjør disse gruppene en lav andel av de besøkende(15-20%), men de bruker til gjengjeld store arealer som ligger langt inn i fjellet og som ofte ligger utenfor stisystemet. Det er vanskelig å regulere denne bruken med forvaltningstiltak innenfor allemannsrettens rammer.»

Her ser man at de helt klart har tenkt på dette, men stopper fordi de sannsynligvis ikke ville nå frem med det i 2013. Men nå er det verre. Det er krise!

Handelsvare

Jeg foreslo at moskus- og også fjellguiding beholdes/prioriteres fordi organisert ferdsel er langt bedre enn spredt individuell ferdsel. Den utgjør knapt 15 % av all ferdsel i personer, men bare maks 4 % (500 grupper/potensielle forstyrrelser i forhold til ca 31000 besøkende eller 12.800 «følger på 2-4 personer».(juni – september eksl tellere Snøheim)).

Jeg registrerer at Aarak mener at natur da oppleves som handelsvare. Og det er forferdelig. Da tror jeg han glemmer at naturen har vært en handelsvare lenge. Man betaler i dag gladelig 3.000 – 6.700(fra simle til fritt dyr i 2022) for et villreinskort til Oppdal Bygdealmenning og betaler også for fiskekort og småviltjakt. Men verken moskusguiding eller Bygdealmenningens priser berettiger påstanden om at «økonomi trumper sunn fornuft». Og det har ingenting med usaklighet å gjøre da jeg påpekte nettopp det.

Forslag

Einar Aarak kommer med noen konkrete forslag, hvor det meste går bort fra dagens allemannsrett. Det er bra.

Grunnen til at jeg går så langt som stans (men man kan diskutere perioder), er at man må ta hardt i ut fra føre var-prinsippet. Eksempel: når jeg foreslo fjerne/stenge Snøheim og busstrafikken.

Jeg var selv imot å fjerne Snøheimvegen. Det ble vel stanset av hensyn til folkeopinionen. Men jeg har endret mening etter dagens bruk: Kombinasjonen Snøheim og betydelig busstrafikk er og blir den barrieren som forskerne gang på gang har nevnt.

Jeg står vel i fare for å trekke opp Einar Aarak nå, men omfanget av hans forslag til reguleringer gir uttrykk for holdningen om at vi skal begrense litt, fordi det bare er «litt krise» (som ikke skal ramme meg) og noe kommersielt opplegg skal vi ikke ha fordi det ikke passer mitt tankesett.

Klaas van Ommeren