Ved etablering av Krux lyktes Nasjonalparken Næringshage, sammen med Siva, å gi regionen en mulighet for en framtidsrettet utvikling av regionalt næringsliv.

Bærekraft skal være en premiss for aktivitetene og er en hovedutfordring i flere av Næringshagens nåværende prosjekter.

Bak ideen om innovasjonssenteret ligger et sterkt engasjementet for å bidra til å løse utfordringene med klima, miljø og natur. Sivas nasjonale oppdrag er generelt å utvikle nærings- og kunnskapsmiljø, som Nasjonalparken Næringshage, for å skape vekstkraft i distriktene.

Er Sivas forståelse av vekst i denne sammenheng basert på en «gammel forståelse av vekstbegrepet»?

I et innlegg på opp.no 2. mai og i OPP 3.mai viser jeg til uttalelser fra Gro Harlem Brundtland, leder av «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling»: «Det gamle vekstbegrepet baserer seg på økende uttak og forbruk av ressurser og bruk av mer energi. Slik kan det ikke fortsette.»

Hvordan kan en skape økonomisk vekst i eksisterende næringsliv, samtidig som bærekraft ligger som premiss? Gode intensjoner ligger i Næringshagens prosjekter som «Kompetanseløft for bærekraftig fritidsnæring» og «Pilot, Bærekraftig fjellhytter» I en bærekraft sammenheng er kanskje prosjektet «Forprosjektet OmbruksHub» det mest troverdige. Her er målet å få til en felles satsing på ombruk av byggematerialer lokalt.

Dilemmaene er mange og krevende. Et eksempel er «Grønn fritidsbebyggelse». Med dagens press på natur er en hver nyetablering av fritidsbebyggelse en ytterligere belastning på natur.

Lokalt vil begrensninger for nyetablering av fritidsboliger komme i konflikt med, og må avveies i forhold til kommunenes behov for arbeidsplasser i en næring som er særdeles viktig for regionen.

I tillegg skal hensynet til miljø og klima sees i forhold til en nasjonal hyttetradisjon og folks ønske om nærhet og opplevelse i natur. Men – hensynet til naturen må gå først.

For ansvarlig utviklingsmiljø må det føles som «å stå i skrevs» mellom to flåter som er i ferd med å skli fra hverandre.

For å avklare om aktivitet er bærekraftig eller bare «grønnvasking» av aktivitet, er det utarbeidet systemer aktiviteten kan vurderes opp mot. I et «Interreg – forprosjekt Source», der et av målene er å ivareta naturgrunnlaget som rekreasjons-kommunene er avhengig av, vises det til et viktig arbeidsgrunnlag: «EUs taksonomi for bærekraftig utvikling».

For at aktiviteten kan klassifiseres som bærekraftig må en bidra til at minst et miljømål blir oppfylt, ikke være til skade for noen av de andre miljømålene og oppfylle minimumsvilkår for sosial rettferdighet.

De seks definerte miljømål er:

  • Begrensning av klimaendringer

  • Klimatilpasning

  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og havressurser

  • Omstilling av sirkulærøkonomi,

  • Forebygging og bekjempelse av forurensning

  • Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Visjonen og ambisjonene er store både fra Nasjonalparken Næringshage, næringsliv og det offentlige. Alle skjønner at dette er en svært krevende arbeid. For å sikre en ønsket utvikling sier Siva selv at det må trekkes nye folk, kompetanse og kapital til distriktet.

Har Næringshagen fått tilført nødvendig kompetanse for å løse disse krevende målene?

En ting er å beskrive visjoner, men hva med gjennomføring? Har man nå fått et styre som besitter den rette kompetansen for å realisere intensjonene om et fungerende innovasjonssenter?

For regionen er arbeidet med realisering av Krux sine intensjoner kanskje det viktigste prosjektet som de involverte kommunene står ovenfor.

Utenfra oppleves det som om både næringsliv, det offentlige og politikere har hatt et lunkent engasjement. Så langt er mye av oppmerksomheten vært knyttet til underskudd og skifter av styrer.

Børge Dahle