Jeg satt og tenkte her om dagen. Jeg jobber selv i et kvinnedominert yrke som er turnus-basert. Oppdal kommune har begynt å jobbe med prosjekt Heltidskultur.

Det er bra mener jeg.

Hvorfor er det slik at det utlyses flest deltidsstillinger?

Jeg har hørt flere ganger at folk som har vært på intervju, ikke bare i Oppdal men også andre kommuner i Norge får spørsmålet om hvor stor stilling man ønsker. Når svaret er 100 prosent, så virker arbeidsgiver overrasket og antyder det kan være vanskelig, fordi et ikke er enkelt å lage turnus ut av.

Dette skjer i kvinnedominerte yrker slik som i helse- og omsorgsyrker. Helt sikkert i andre yrker også, men for det meste i de kvinnedominerte yrkene. Hvorfor finner vi kvinner oss i dette? Ville en mann i mannsdominert yrket godtatt det samme?

På Oppdal Kommune sine sider, i sak angående projekt Heltidskultur, står det: «Andelen heltidsansatte blant turnusansatte i helse og omsorg i Oppdal er på 19 % og gjennomsnittlig stillingsstørrelse er 62,5 % (okt.22).» (Kilde: https://www.oppdal.kommune.no/tjenesteomrader/helse-og-omsorg/prosjekt-heltidskultur/ )

Det er flere grunner til at noen jobber deltid, for eksempel å kunne være hjemme med små barn, på grunn av helseutfordringer eller at man kombinerer jobb med studier. Men hvorfor er det ikke utlyst så mange deltidsstillinger i mannsdominerte yrker? (En av disse er lønn, men jeg tror og at mange menn ville tatt stillingen hvis ikke den var 100 prosent og dette uavhengig om det er turnus arbeid eller ikke.) En av grunnene kan være at mannsdominerte yrker er mindre turnusbelagt.

Jeg hører argumenter om at det er tungt å jobbe turnusarbeid. Samtidig som det å jobbe turnus gir goder som fri for eksempel på formiddager og da kan man gå til frisør, lege og få ordnet ting man ellers ville måtte ta seg fri for å kunne gjøre gjennom en 7-16 jobb.

Andre grunner kan være at deltidsarbeid gir god tid til barna når de er små. Det kan jeg veldig godt forstå både som førskolelærer og privatperson. Men har du tenkt på at når du går deltidsstilling så går det ut over pensjonen din? Det er sikkert mange andre grunner både for, og i mot å gå deltid kontra heltid. Fra ledere har jeg hørt at det er så vanskelig å legge opp turnus med så og si «kun» 100 prosent-stillinger.

Når man har en deltidsstilling, høres det veldig deilig ut at, «nå har jeg fri i 10 dager sammenhengende før jeg skal på jobb igjen.» Det er deilig det. Har en slik turnus selv jeg. Men hvor deilig er det å ofte «jakte» ledige vakter for å komme opp mot eller til 100 prosent stilling? Å ikke vite om hvor man skal ta penger til uforutsette utgifter til, ikke vite når du skal på jobb. Det å vente hver dag på telefon fra jobb som sier at det mangler folk kan du komme på jobb i dag?

Det å ikke ha full stilling handler ikke bare om å sikre en pensjon, men og å kunne leve et verdig liv med en trygg økonomi. Hva med å kunne kjøpe seg en leilighet, et hus eller en ny bil? Det er utfordrende med full stilling, men det er enda mer utfordrende i en deltidsstilling.

Jeg har full forståelse for at noen av personlige årsaker velger en deltidsstilling, men ved stillingsutlysninger burde det være en selvfølge med 100 prosent stilling. Dersom det av en eller annen årsak ønskes en mindre stillingsprosent, må man søke om redusert stilling.

Signe Britt Ø. Kjosaas Kvinnepolitisk kontakt i Oppdal Arbeiderparti