Jeg hadde rett og slett forventet mer respekt for lokal natur av en av bygdas største næringslivsledere. En som i tillegg hver dag lever av våre felles naturressurser, selveste grunnfjellet vårt.

Jeg må bare få minne om at det å utvinne, kløyve og selge fjell, ikke er overførbart til hvordan vi håndterer sårbare fellesverdier i et kulturlandskap, som Gjevilvassdalen. I motsetning til skifer er ikke denne delen av naturen vår forbruksvare. Gjevilvassdalen er faktisk en perle vi uomtvistelig har et nasjonalt ansvar for. Dette er vårt felles naturmangfold, vårt felles kulturlandskap, en viktig del av fremtidsarenaen for landbruket og alle de som kommer etter oss.

Det er rart hva økonomiske muskler, og et sterkt ønske om sjølråderett, kan gjøre av råskap i denne sårbare delen av Oppdalslandskapet.

Det er nok lenge siden denne konflikten dreide seg om ei skarve skiløype. Ei skiløype som lå aldeles musestille på en ubrøytet grusvei i over 40 år. Der lå den til fryd og glede for en hel befolkning og et utall fritidsinnbyggere. Nei, det dreier seg ikke om løypa. Det dreier seg om rettigheter. Rettigheter som gir muligheter til å tjene penger. Først var det rett til å ta ut ved. Det måtte gjøres om vinteren, var forklaringen. Derfor måtte veien brøytes. Det har riktignok aldri blitt tatt ut så mye ved - som etter at veien ble brøytet - men om sommeren !

Nå må katta slippes ut av «vedsekken». Jeg tror ingen setter så mye på spill for noen skarve vedpinner. Jeg har dessverre heller ingen tro på at de som hadde store utbyggingsplaner ved årtusenskiftet nå har henfalt til vedhogst og seterutleie som framtidsnæring.

Jeg spiller på Lotto hver uke, ikke at jeg tror jeg vinner, men jeg vil ikke la muligheten gå fra meg.

Akkurat det samme tror jeg det er med brøytet vei, da er fortsatt muligheten for å få bygge ut der. Den muligheten vil du for enhver pris ikke la gå fra deg. Så enkelt tror jeg det er.

Nå har vi et godt forankret enstemmig kommunestyrevedtak. Det er vedtatt å gjennomføre en planprosess og deretter skal det velges et løypealternativ for dalen.

Ja - vi kan velge. Retten til å brøyte står ikke sterkere enn at Oppdal kommune når som helst kan regulere seg forbi retten til å brøyte, og legge løypa på veien. Det er nok forklaringen på hvorfor det panisk hugges, ryddes, graves, stiftes løypelag, kjøpes inn tråkkemaskiner og bygges gapahuker. Nå er det viktig å komme planprosessen i forkjøpet. Alle vet jo at det beste alternativet, sett gjennom fremtidas og fellesskapets briller,  er å vinterregulere veien 18 uker i året til skiløype.

Det er dessverre én ting som er lett å glemme i denne evigvarende «Gjevilvassdalståka».

Oppdal som lokalsamfunn har langt større fremtidsproblemer enn det som skjer i denne dalen.

Vi har en helse og omsorgstjeneste som er satt under stort press, og bærer preg av det.

Vi er en kommune, som i samfunnet ellers,  må forvente betydelige økonomiske utfordringer de neste årene.

Vi lurer på hvordan vi skal takle eldrebølgen - som jeg og mange med meg er en del av om ti år.

Vi har et landbruk som fortsatt er presset til bristepunktet, sett i et fremtidsperspektiv.

Vi er svært bekymret for villreinstammen vår.

Vi ser at barn og unge sliter i et samfunn i sterk endring.  Det igjen krever høyere kompetansetetthet i skole og barnehage i framtida.

Vi lurer alle på hvordan vi skal greie å kombinere hytteutbygging, naturtap, beitenæring og arbeidsplasser inn i det uunngåelige grønne skiftet.

Dette bare for å nevne noen av de utfordringene som står i kø.

Arbeidslista for det lille lokalsamfunnet vårt, og en allerede presset kommuneadministrasjon er lang, og kan ta pusten fra alle og enhver og kommunedirektøren især.

Det vi trenger aller minst i denne utfordrende fremtida er manglende respekt for allerede vedtatte planprosesser, og alt ekstraarbeidet det fører med seg. Alle som en har rett og mulighet til å medvirke og bli hørt i valget av løypealternativ i Gjevilvassdalen.

Men husk - det gjøres med penn og blyant - ikke med illsinte motorsager, digre traktorer, blanke tråkkemaskiner og store gravemaskiner.

Hilsen en fortvilet

Haakon Nordseth

Oppdal Venstre