En markant og sterk fagperson er gått ut av tiden. Tidligere avdelingsoverlege Gunnar Aas-Aune døde lørdag den 24.september.

Gunnar ble født i Oppdal 29.januar 1935. Han var odelsgutt på hjemgården og valgte å ta videre utdanning utenom landbruket. Gunnar gikk på Orkdal landsgymnas,som mange ungdommer fra bygdene både Trøndelag og andre fylker. Han holdt kontakt med sitt gamle skolemiljø helt til de seneste år, i likhet med mange årskull Follo-elever.

Gunnar avla medisinsk embedseksamen ved universitet Bergen i 1962 og var turnuslege ved Hammerfest sykehus og Alta legedistrikt, der han også var konstituert distrikslege før han ble ass.lege ved Kirkenes sykehus. I 1965 gikk han videre i sin spesialistutdanning i de kirurgiske fag,generell kirurgi og ortopedi ved Sentralsykehuset-senere Regionsykehuset i Trondheim. Hans ektefelle Annfrid arbeidet som tannlege i Trondheim og deres 3 barn startet sin skolegang her i byen.

Gunnar og familie flyttet til Tønsberg i 1979 der han ble overlege ,senere avdelingsoverlege for ortopedisk avdeling inntil pensjonsalder. Etter oppnådd pensjon var han noen år privatpraktiserende spesialist i Bodø.

Gunnar var sterkt engasjert i skadekirurgi både ved sitt arbeid ved kirurgisk og ortopedisk avdeling.Ortopedisk avdeling her var landets største,med 150 senger,og aktiviteten var stor. Hans sterke innsats i faget bragte han også inn i stillinger i Forsvarets Sanitet. Han tjenestegjorde som lege med oberstløytnants grad en rekke store internasjonale oppdrag i Midtøsten. For sin store innsats i internasjonale forsvarsmedisinske oppdrag mottok han Forsvarets innsatsmedalje med rosett og flere internasjonale utmerkelser.

I tillegg til fagarbeidet var Gunnar også tillitsvalgt for Yngre legers forening(YLF) lokalt og medlem i landsstyret for YLF. Han var kunnskapsrik, sterk og rakrygget, noe som var nødvendig også i den tids arbeid for gode arbeidsvilkår.

Han interesse for organisatorisk del av fagarbeidet bragte han inn i Interfakultets komité for katastrofemedisin i Norge og inn i styret for Norsk førstehjelpsråd.

For oss da yngre leger ved de kirurgiske og ortopediske avdelinger i Trondheim var det en fornøyelse å arbeide sammen med Gunnar. Hans store arbeidskapasitet, gode humør, evne til å improvisere når det var nødvendig ved akutte situasjoner var imponerende og betryggende. Hans ga god støtte når vi da yngre trengte råd og hjelp i vårt daglige arbeid.

Om vi trengte hjelp under en operasjon var det bra å høre Gunnars klaprende tresko på veg inn i operasjonsstua, se gullbrillene blinke over munnbindet, høre hans muntre ord og få gode råd. Han lot oss arbeide videre i sitt nærvær før han eventuelt grep inn. Det ga selvtillit og raskere progresjon også for oss som var på tidligere trinn i spesialiseringen.

Å gå visitt på sykehuset sammen med Gunnar var en fornøyelse.Han var særdeles snill og tålmodig med pasientene, særlig med de eldre.Han var trofast mot sin gode Oppdalsdialekt hele livet.I møte med eldre oppdalinger og andre kunne det bli lange passiarer, noe som krydret tilværelsen for dem som trengte det mest;pasientene.

Gunnar bidro som primus motor i sykehusets fotballag,noe som ga et meget godt samarbeidsklima og vennskap mellom teknisk personell og oss leger.

Under OL på Lillehammer i 1994 var han leder for Lett feltsykehus og fikk der kombinere sin sivile og militære lederkompetanse.Det fungerte på beste måte, slik det meste under OL gjorde.

Gunnar var en friluftsmann med særlig dragning til Oppdalsfjella som reinjeger og rypejeger, noe som var et høydepunkt hvert år for han og Annfrid, helt til de siste par år.

Gunnar døde i Tønsberg etter noen tids sykdom med sine nærmeste rundt seg.

Han blir sterkt savnet av familien, kolleger, andre medarbeidere og venner.

Vi er mange som er takknemlig for å bli kjent med og ha varig vennskap med Gunnar Aas-Aune.

Inggard Lerheim