Stavåbrua – Min barndoms bro

Som pensjonist har jeg lyst til å dvele litt med broens statikk (læren om likevekt) på en forenklet måte - her jeg sitter ved Tyrifjordens bredde.

I utgangspunktet er Stavåbrua en to-leddet bro, dvs. har ledd i hver ende. Her ligger kjørebanen på ruller som hviler på de faste brokarene inntil bakken. Konstruksjonen er gjort slik for å kunne oppta lengde-endringer /bevegelser i kjørebanen som følge av temperaturendringer og trafikkbelastninger.

Det som nå gjenspeiler seg i bærekonstruksjonen i form av riss i betongen til en bærebjelke, mener jeg kan komme av av slitasje over tid - med stor overbelastning og fukt i form av veisalt og nedbør.

Kun overflateriss, og ingen sprekker, mener Statens vegvesen. Bildet til venstre ble tatt i sommer, mens det til høyre ble tatt mandag denne uka og viser ingen endringer i overflaten. Foto: Statens vegvesen

Har erfart at søyleoppleggene på buen og søylefundamentene på bakken har store rustskader i armeringen, dvs. at disse langt på vei fungere som nye ”ledd.” Dermed vil hver halvdel av broen nærmest ha kun innfestingen på toppen av buen som sitt stabile feste. ( Heldigvis har jeg oppfattet at denne buen (buene) er stabil og intakt. Takk og lov!)

Vegvesenet skiftet ut rekkverkene for noen år siden, samtidig som de anla nytt feste i form av overliggende betongdrager i hele broens lengde. Dette var et godt tiltak for også å stabilisere dekket/kjørebanen - så vel vertikalt som horisontalt i hele broens lengde.

Den nordlige halvdelen av broen har kurve i kjørebanen. Tunge kjøretøy som over lang tid har dundret i høy fart over broen, har påført konstruksjonen en skjevbelastning på innfestingen til buen som følge av sentrifugalkraften.

Nettopp området der rissene er kommet til syne nær forankringen til buen, mener jeg ”varsler” om at broen må særdeles overvåkes.

Derfor meget bra at vegmyndigheten innfører ytterligere overvåkningstiltak nettopp i dette området!

Sundvollen/Krokkleiva 3. des. 21

Olav Bersaas Børslett