Ventetiden trekker ut
Norske pelsdyrbønder taper fremdeles penger for hver eneste dag som går uten at det betales ut endelig erstatning. Med økte kostnader og renteoppgang, oppfylles ikke Stortingets lovnad om at norske pelsdyrbønder skulle holdes økonomisk skadesløse. Dette forverres av fortsatte svakheter i systemet.
1962 dager og netter på pinebenken
Tidligere i år ga de aller siste norske pelsdyrbøndene seg. Det er gått over fem år siden regjeringserklæringen på Jeløya, der Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet ble enige om å forby pelsdyrnæringen. Det har vært over fem lange år med venting og usikkerhet for norske pelsdyrbønder. Usikkerheten for fremtiden er krevende og vond på mange vis.
Den gjøres verre av at tiden fortsetter å gå, uten noen ende i sikt. Hver dag begrenser prisveksten mulighetene for investeringene i fremtidig næring. Renteøkning rammer hver dag pelsdyrbøndene – både dem som skal betale ned gjelda på pelsdyranlegget, og tilsvarende tap for dem som skal bruke midlene til andre investeringer.
I tillegg vil prisstigning og inflasjon rammer alle. Mest av alt er venting på erstatningen, og en endelig avslutning, fremdeles uutholdelig for de fleste.
Statens selvpålagte frist er at alle som søker og er berettiget til erstatning, skal få tilbud fra staten innen seks måneder. For de aller fleste bønder som har søkt erstatning er fristen oversittet med mange uker og måneder. Bakgrunnen for dette er sammensatt.
Landbruksdirektoratets stans i avtalen med Norsk Landbrukstakst har gitt en betydelig forsinkelse i taksering av anleggene. I tillegg har det over tid vært mangel på ressurser og kompetanse i Landbruksdirektoratet for å håndtere erstatningssøknader, i tillegg til at det fremdeles mangler viktige avklaringer med tanke på forhold knyttet til dødsbo og avklaringer om hvordan erstatningen skal fordeles mellom eiere og leietakere av pelsdyranlegg i tillegg til andre saker av stor betydning for dem det gjelder
Ingen pelsdyrbønder blir økonomisk skadesløse
Som følge av alle forsinkelser og manglende beslutninger, blir bøndene som ikke mottar erstatningen åpenbart økonomisk skadelidende. Stortinget har tydelig vedtatt og lovet at pelsdyrbøndene skal holdes økonomisk skadesløse etter at næringen blir avviklet.
At erstatningene tæres bort, gjør at det kreves endringer for å oppfylle det løftet. Pelsdyrbøndene har fått tæret bort litt av erstatningen hver eneste dag med forsinkelser – og den regningen fortsetter å stige.
Én million kroner er rundt 60.000 kroner mindre verdt nå, enn for ett år siden. Gjelden som fortsatt må betjenes koster dobbelt så mye. Mulighetene som har gått tapt, er for mange uerstattelige.
Staten må ta ansvaret
På den bakgrunn mener Norges Pelsdyralslag det er nødvendig at staten tar ansvaret for at de ikke innfrir sin egen frist om at alle skal motta tilbud om erstatning innen 6 måneder fra de søker.
Norges Pelsdyralslag mener bøndene må tilkjennes en rentekompensasjon for å dekke noen av tapene bøndene må bære, som følge av forsinkelser de selv ikke kan lastes for.
Norske Pelsdyrbønder har nådd grensen for hvor lenge de kan vente på at staten skal ferdigstille erstatningsordningen alle har ventet på i fem år. Signalet fra Landbruksdirektoratet er at også 2024 vil måtte tas i bruk før erstatningene er utbetalt.
Det vil etter alle prognoser fortsette å tære minst like kraftig på erstatningen bøndene venter på. Pelsdyrbøndene er dyktige næringsdrivende, som uten subsidier har drevet i områder som ofte ikke har mye annen næring. At de mister muligheter til å bygge en ny fremtid og skape nye verdier, koster også Distrikts-Norge dyrt nå, og på lang sikt.
Uttalelse fra årsmøtet i Norges Pelsdyralslag