Ros og flaks – og gode tider?

Utdanningsforbundet i Oppdal og Rennebu ønsker å skryte litt av egne kommuner som skole- og barnehageeiere.

I våre kommuner er det praktisk talt full dekning av lærere i barnehager og skoler. Våre politikere har prioritert godt og fått gode resultater for barna våre, og våre styrere og rektorer har klart å rekruttere kvalifiserte folk både til hverdags og for permisjoner, enn så lenge.

Det er med et nødskrik kabalen går opp med kvalifisert rekruttering, men vil det lykkes videre framover?

Både Oppdal og Rennebu har små kommuner, det er lite som skal til for at en situasjon endres. Tendensen er klar. Framtida kan gjøre det mer krevende å få kvalifiserte lærere.

Politikere eier oppvekst og helse. Det er en indre kamp i kommunene om å fordele til alle gode formål, og det som allerede fungerer godt går vel videre av selg selv? Slik er det dessverre ikke. Bare kontinuerlig satsing vil gi oss grunnlag for fagfolk i opplæringa også i framtida.

Mye har vært sagt om skole, lærere og streik de siste månedene. De fleste har fått med seg at lærerne er frustrerte over å være tapere i lønnskampen seks år på rad, kanskje får vi det syvende. Frustrasjon er det også rundt noe som kalles Debatthefte, et dokument hvor KS (Kommunenes sentralforbund) legger føringer for budsjettene i kommunene gjennom å stille spørsmål om lønnsprioriteringer til sine medlemmer. Medlemmene er kommunene gjennom kommunestyret.

Altså; Det er politikerne kommunens velgere har tillit til som bestemmer. Vi vet at det er noe varierende hvordan denne bevisstheten er hos de enkelte politikere rundt omkring. Vi mener at våre politikere har vært seg sitt ansvar bevisst. Nasjonalt hevder KS at norske kommunepolitikere entydig vil prioritere helsesektoren framfor skole. Må det være enten eller? Dét er bekymringen over hele landet.

Mange vil tenke på en lærer som en underviser, det er blitt halve sannheten. Det er kjent at det er krig forskjellige steder i verden og påfølgende statlig dugnad for å ivareta folk fra disse landene. Barna som kommer har gjerne opplevelser med seg som de fleste av oss bare kan forsøke å sette seg inn i. Naturligvis vil dette øke behovet for hjelpetiltak av forskjellig art.

Barn og unge i skole og barnehage bærer med seg sine traumer og trenger hjelp. Gjerne blir skole og barnehage ansvarlig for å melde behov, dokumentere situasjoner, møte med barnepsykiatri, møte med barnevern, møte med foreldre, møte med Pedagogisk Psykologisk tjeneste for disse barna -Ja, og husk tolk! – i tillegg til dem som var der fra før.

Det er avgjørende at kvaliteten for framtidas skole og utdanning sikres for ALLE kommunens elever, med eller uten ekstra hjelpebehov. Ja, for det var dette med undervisningen. Risikoen er at den blir salderingsposten i all møte- og dokumentvirksomhet. Selv om det skulle bli færre barn i barnehage og skole kan lærerbehovet likevel øke om kvaliteten skal holdes god nok. Nasjonalt er det i tillegg vanskelig å finne nok i utdannede lærere. Mange kommuner må ansette folk uten lærerkompetanse allerede i dag.

I februar har KS stormøte i Trondheim for sine medlemmer i Trøndelag. Dit kommer medlemmene, kommunene, med sine innspill til prioriteringer for neste lønnsoppgjør. Der kan våre lokale politikere gjøre sitt til å fortsatt holde fakkelen for en god og sterk barnehage og fellesskole som gis mulighet til å gjøre det samfunnet forventer: Å gi alle barn en god utdannelse i fag og en grunnfestet forståelse for, og tro på, demokratiet som sikrer oss et nasjonalt fellesskap hvor alle kan lykkes og få den hjelp de eventuelt trenger. Dette er verdier vi ubetenksomt kan ta for gitt, men vi ser stadig klarere at vedlikeholdet er et evig arbeid.

Utdanningsforbundet i Oppdal

Utdanningsforbundet i Rennebu