Særdeles godt beite?

La tvilen komme tiltalte til gode er det et godt ordtak som lyder.

Som sak 59/23 på kommunestyremøtet torsdag 1. juni behandlet kommunestyret reguleringsplan for Kleberberget Nord. Planen har Tinde Utvikling AS som tiltakshaver og ligger i Rauhovdenområdet. Saken gjaldt 32 hyttetomter ut av en opprinnelig plan på 55 tomter. Med 13 stemmer mot 12 vedtok kommunestyret en nedskalering av antall tomter til kun 19 tomter.

Som grunneier av det aktuelle området fulgte jeg med på debatten på Kommune-TV og det var en del ting som jeg reagerte på, både saksbehandling, påstander som ikke ble dokumentert og mer prinsipielle ting.

De siste 25 år har jeg inntil oktober 2022 vært sauebonde. Siden 2009 har gården vært drevet økologisk, med et forholdsvis godt slakteresultat. Nå har jeg som 70 åring valgt å med pensjon og avvikle saueholdet.

En tredjedel av sauene har gått på sommerbeite i den sørlige del av Rauhovden-området, både mot Hindset og mot Gjevilvassvegen. De siste to tredjedeler av vår besetning har gått langt inn i Østfjellet på grensen mot Kvikne i et område hvor det nesten ikke er trafikk og det er ikke er hytter, bare noen få setre.

De står på barikadene for å ta ut svært mange tomter i et område som kommuneplanen har godkjent for hytteutbygging og hvor det til og med nå er åpnet opp for en usikkerhet om kvaliteten på beitet.

Jeg er tilhenger av at fakta brukes som grunnlag for de valg jeg selv tar. Derfor forventer jeg at de politikere som jeg engang hvert fjerde år er med til å velge inn i Oppdal kommunestyre også bruker fakta når de tar beslutninger som vedrører meg.

En annen, men viktig ting er at kommunen forlanger dokumentasjon på dokumentasjon hver gang jeg ønsker å søke om noe hos kommunen. Jeg kan ikke bare slynge ut en påstand på et møte uten at jeg kan dokumentere det.

Da er det er bra med kommune-TV, da kan man sitte stille og rolig hjemme og følge med i den politiske debatten og høre hva den enkelte politiker sier. Og ikke minst senere kunne dokumentere hva som har blitt sagt. Både det som er fakta og de påstander som blir formidlet uten at de blir dokumentert.

Ved å følge saken oppfattet jeg ordførerens framlegging av saken som noe uryddig, med blant annet først å presentere feil innstilling.

Om beitekvalitet

Vi var selv på befaring i det aktuelle område i siste uke og skrev deretter en henvendelse til gruppelederne i de politiske partier i Oppdal kommunestyre, datert 29. mai. Her ble det påpekt at beitet i deler av planområdet ikke kan betegnes som særlig godt. Dette handler både om vegetasjon, men også at området ligger inneklemt mellom sterkt utbygde hyttefelt.

Innspillet, har jeg blitt fortalt, ble distribuert, lest og diskutert, også i BYAR - Utvalg for bygg og arealplansaker, to dager før kommunestyremøtet 1. juni. Dette medførte at kommunedirektøren sendte to av sine medarbeidere ut for i siste liten å sjekke våre opplysninger.

Konklusjonen, som ble lagt frem på kommunestyremøtet, var at det på 5 av de forslåtte 13 tomter som BYAR ville ta ut, ikke er beite. Kommunedirektøren presiserte også at det var for tidlig på sommeren til å si hvordan beitekvaliteten på de andre tomtene er. Nettopp dette forhold sår tvil om den tidligere vurderingen av beitet som var omtalt i sakspapirene, stemmer med dagens situasjon.

Kommunedirektørens skisserte derfor en mulig løsning hvor alle tomtene i planen sendes ut på høring, men hvor kommunestyret tar forbehold om at de tomter som ligger på svært godt beite kan tas ut av planen ved sluttbehandlingen.

Men ingen – ingen - av kommunestyrets 25 politikere tok opp hansken, og foreslo å bruke den skisserte løsning fra kommunedirektørens representant som grunnlag for et vedtak.

I stedet var det flere av representantene som fortsatt hevdet at det på disse tomtene er særdeles godt beite.

Flertallet i kommunestyret begrunnet sin beslutning om å ta ut 13 tomter med at disse var definert som svært godt beite. Noe som altså ble tilbakevist av kommundirektøren i møtet. Er beiterapporten fra 1985 det rette grunnlag for kommunestyrets beslutning?

Tvilen bør komme den tiltalte til gode, spesielt når vedtaket i kommunestyret gjøres med knappest mulig margin, 13 mot 12 stemmer.

Kunnskapsgrunnlag?

For meg høres det litt hult ut når enkelte politikerne snakker høylytt om kunnskapsgrunnlag uten å forholde seg til fakta. De står på barikadene for å ta ut svært mange tomter i et område som kommuneplanen har godkjent for hytteutbygging og hvor det til og med nå er åpnet opp for en usikkerhet om kvaliteten på beitet.

I Oppdal kommune er det mer enn 4.200 hytter hvor en god del av dem beslaglegger store beite arealer, ved at hytteeierne gjerder inn større deler av tomten enn tillatt. Tar man eksempelvis utgangspunkt i et enkelt regnestykke hvor hver hyttetomt er på 700 kvm og at hver hytteeier gjerde inn 500 kvm godt beite, tilsier det at opp mot 2.100 dekar beite er tapt for beitedyr i Oppdal kommune!

Her har Oppdal kommune – og dermed kommunepolitikerne - en stor oppgave i å få kartlagt hvor mye sommerbeite det går tapt for bygdas bønder på grunn av hytteeiernes inngjerding. Og bevilge økonomiske midler til kommunens administrasjon, så den kan følge opp og kontrollere at hytteeierne overholder kravene til hvor stort et område det må gjerdes inn.

For ytterligere dokumentasjon er radiobjeller et godt utgangspunkt. Her kan man med døgn-kontinuerlig overvåkning kartlegge beitedyrs bruk av et gitt beiteområde. Da kan man avlese og dokumentere hvor sauene foretrekker å oppholde seg og beite til enhver tid gjennom hele beitesesongen.

Dokumentasjonsprosjekt

Under kommunestyremøtet kom flere representanter med påstander som ikke ble dokumentert vedrørende beitet, beitedyr, bønder og forholdet til hyttetomter og hytteeiere. Her bør det være en oppgave for politikerne og Oppdal kommune – i en av landets største sauekommuner - og initiere et nasjonalt støttet prosjekt, hvor kommunen søker å belyse og dokumentere ulike sider av bruk av beite, om økt trafikk påvirket beitedyrenes trekk og i forholdet mellom bønder og hytteeiere m.m.

Mogens Juul Rasmussen