Det er ganske spesielt å tenke på at Nord- og Sør-Trøndelag, altså egentlig Ap- og Sp-land, er den delen av Norge som først oppfyller kommunalministerens drømmer om å slå sammen flere av landets fylker. Nord- og sørfylket blir med andre ord til en region, til tross for, og ikke på grunn av ministerens visjoner for framtidens Norge.

Sånn sett så kan det se riktig så bra ut for det nye Trøndelag, her er det politisk håndverk og enighet – og ikke minst – frivillighet, som står bak det nye fylket eller regionen.

Det betyr at mye arbeid allerede er ryddet av veien når Trøndelag slik vi kjenner det i dag blir borte når vi skriver 2018 om noen få måneder.

Vi som bor helt sør i Sør-Trøndelag har måttet leve med at vi har vært en utkant, det har til tider vært langt fra Trondheim til Oppdal og Rennebu. Kortere blir det ikke når Steinkjer blir nytt hovedsete for den nye regionen.

Det blir viktigere enn noen gang at vi her sør, og da snakker vi ikke bare om Rennebu og Oppdal, spiller på lag med både Midtre Gauldal, Holtålen og Røros.

Politisk er det allerede arbeid på gang innenfor dette området, men næringslivet trenger ikke vente på politikerne.

Hvor godt samarbeid er det egentlig mellom handelsstandsnæringene her sør? Ligger man fortsatt og kniver såpass om kundene at hvert lille handelssenter først og fremst tenker på seg selv i stedet for å markedsføre hele regionen?

Flere og flere politikere har skjønt nytten og verdien av å markedsføre nabokommunen eller -bygda like mye som det man selv har å by på. Kan dette være en strategi som også de som driver butikk og tjener penger kan dra nytte av?

Det er jo ikke alle varer og tjenester som er tilgjengelig i Oppdal og Rennebu, men vi blir jo ikke mindre attraktive om de finnes rett over kommunegrensa mot nord eller øst?