Med driftsmargin skal Oppdal bygges

Med driftsmargin skal Oppdal bygges

Overskriften er en sleivete omskriving av det mest kjente sitatet fra Frostatingsloven som ble nedskrevet for nesten 1000 år siden, med lov skal landet bygges.

Da jeg som fersk folkevalgt for 2,5 år siden var i Storlidalen på folkevalgtopplæring, ble jeg grundig forklart om dette med driftsmargin. Driftsmargin som med andre ord er det økonomiske overskuddet i kommunen. Ble den for lav, havnet vi, gud forby, på Robek-lista. En lettelse var det rett og slett når gammelordføreren i Røros avdramatiserte denne skammens liste. Mange kommuner har faktisk kommet styrket ut av et opphold på lista.

I Oppdal er ikke Robek noe tema. Vi har penger på bok og liten vilje til å bruke sparepenger. New public management der økonomiske måltall er tungt prioritert, sørger for dette. I tillegg har Oppdal kommune ansatt en såkalt controller, en som pr definisjon på en controller skal lete etter økonomisk overskudd i alle deler av en virksomhet.

Når pengene har havnet i fond, eksisterer de ikke i daglig politikk. I særlig grad gjelder dette bærekraftsfondet. Et misvisende navn om en bruker FN’s definisjon på bærekraft, men holdbart om en utelukkende legger økonomisk bærekraft til grunn.

Fondet oppsto som en følge av at kommunen solgte Vitnett og Oppdal E-verk. Fondet var opprinnelig på 107 millioner. Ved å kalle fondet bærekraftfondet, ble jeg og andre like enfoldige som meg, forledet til å tro at pengene skulle brukes i skjæringspunktet mellom sosial, økologisk, og økonomisk bærekraft.

Men neida, det eneste spor av bærekraft etter FN’s definisjon er at 40 % av en høyst usikker avkastning, skal brukes som såkornmidler.

I stedet er det høyt fokus på å kjøpe ut festeavtaler. Faktisk har nå fondet blitt halvert og vel så det, etter slike utkjøp. Det er bedre å eie enn å leie, fastslår kommunedirektøren. Faktum er at med dagens festeavgifter, vil det ta 70-80 år før vi sparer penger på utkjøpet… Men det blir lettere å holde driftsmarginen ved at vi slipper festeavgiftene.

Stor ære til Krf som klarte å få bevilget 3,7 millioner til brannsikring av kirkene før fondet ble opprettet.

Til og med jeg forstår at disse pengene ikke kan brukes til drift. Kommunen står imidlertid foran betydelige investeringer der ny barnehage og etterhvert ny ungdomsskole står for tur. I tillegg er det et betydelig etterslep på vedlikehold av kommunal infrastruktur. Med dagens usikkerhet i penge-, obligasjons- og aksjemarkedet, i tillegg til varslene om høyere lånerente, vil det ikke forbause meg om det hadde gitt bedre avkastning å redusere låneopptaket til disse prosjektene.

Pengene skal komme kommende generasjoner tilgode står det et sted. Min uærbødige påstand er at godt vedlikeholdt og oppdatert kommunal infrastruktur er viktigere for generasjonene som kommer enn velfylte fond med penger.

Jeg er muligens den folkevalgte som forstår minst om økonomi og jeg er ikke redd for å innrømme det. Men for meg kan dagens økonomiske politikk i kommunen sammenlignes med når komfyren ryker i en familie som har en halv årslønn på bok, og som spiser kald mat inntil sparepengene har gitt nok utbytte til å kjøpe ny komfyr.

Da har jeg ikke engang antydet prisen som blir betalt til fondsforvaltere for å få dette utbyttet. Den summen hadde vært nok til å kjøpe ny komfyr.

Eller for kommunens del, å realisere den etterlengtede elevkantina på ungdomsskolen…

Arne Rønning

MDG, men denne gangen i fri dressur