Man kan vel egentlig skrive en balansert samfunnsutvikling av Oppdal, som de aller fleste er opptatt av. Jeg har skrevet før at det er lov å være bekymret for politikere. Når de ikke har informasjon, kan de ikke uten videre ta ansvar. Men har de fått riktig informasjon, så kan de ikke la være å ta ansvar.

Men i dette tilfellet gikk Venstre ut med et klart krav om brems i hyttebyggingen som en valgkampsak før de har beslutningsgrunnlaget på plass. Så begynte det å dukke opp utsagn fra flere av venstrepolitikerne med bruk av feilaktige tall. Og bruker man feilaktige tall, så gjør dette noe med beslutningsgrunnlaget. Og det har jeg arrestert dem på. Det skjønte ikke Børge Dahle. Det er synd, men det gjør faktisk ingenting.

Motiv

Børge Dahle har vanskelig å forstå motivet for mine innlegg. Selv om jeg ikke er født der, så betrakter jeg Oppdal som «hem» uansett hvor i verden jeg har befunnet meg. Utover engasjementet sitter jeg på det største faktagrunnlaget rundt utvikling av reiselivet i Oppdal - også relatert til andre bransjer- siden jeg kom til Oppdal i 1978. Jobben med en plan for bærekraftig utvikling av Dovrefjell nasjonalparkområde gjorde at man skifter totalt fokus fra «berre kraftig utvikling» til bærekraftig/balansert utvikling.

Det ga også mulighet til å se på bruk av de aller nyeste verktøy for balansert styring av natur- og pressområder i Europa. (Var fra 2012-2015 del av Europarc Consulting, en liten gruppe som skal kunne evaluere og evt godkjenne planer ellers i Europa). Derfor tror jeg at har et bedre grunnlag enn de aller fleste for å komme med innspill.

Og linken til Oppdal: Oppdal er å betrakte som et pressområde, hvor bruk av bygdas (natur)ressurser skal styres på lik linje med verneområder. Men det sentrale: det er fakta som skal gi grunnlag for stillingstagen. Det må ikke skje i motsatt rekkefølge. Børge Dahles melding «den viktigste indikasjonen på at utviklingen er kommet for langt er at flertallet av befolkningen reagerer på de negative følger av sider ved utviklingen» er noe spesiell. Igjen gis meldinger på generelt grunnlag før det er foretatt konkret kartlegging.

Mitt innspill er: Kartlegg alle positive og negative symptomer og fakta, se så på årsakssammenhenger som skal være åpen for alle. Da kan man ta beslutninger rundt Oppdals utvikling. «Forankring fryder» er mye bedre enn bare «forandring fryder». Å få alle med er viktig: Det mannen i gata (og politikerne) ikke vet, har næringslivet ofte vondt av.

Verktøy

Hovedmålet er å utvikle på en balansert måte. Og man må definere nevnte balansen helt konkret for Oppdalsregionen. Det er produsert mange rapporter, prosjekter og bøker fra slutten av 70-årene og frem til 2005. Nesten samtlige har fått berettiget kritikk for at de var for generelle og uten direkte lokale verktøy. Man slet med reell handlingskompetanse. Etter det har arbeidet med konkret besøksledelse, besøksstrategier, ferdselsstyring, måling av tålegrenser med crashtester og ikke minst preventive tiltak for å unngå skader ved utvikling, kommet inn.

Det er et svært sammensatt kompetanseområde. Hele spekteret er ikke gjort i Norge, men noen er på vei. Det er også bare en liten håndfull personer her i landet, som har en så allsidig erfaringsbakgrunn og kunnskapsgrunnlag, som gjør at de behersker alt/har handlingskompetanse på dette. Men jobben må gjøres og det krever store finansielle ressurser.

Når det gjelder utvikling av (natur)ressursene, så brukes i Mellom-Europa uttrykket: «Hvis vi skal finansiere endring, så må vi endre finansieringsmåte og omfang først.». Det skal store ressurser til. Det var derfor jeg pekte på innføring av turistskatt i Oppdal for å sikre gjennomføringskraft.

Dersom politikerne og næringslivet går sammen om å definere et stort prosjekt på dette, så er man som kommune faktisk først ut. Fordi dette går mye lengre enn en vanlig (master)plan for bærekraftig reiselivsutvikling. Det er en plan for langsiktig samfunnsutvikling av Oppdal.

Klaas van Ommeren