En sommerfugls vingeslag

Kan virkelig en sommerfugls vingeslag i Brasil utløse en tornado i Texas? Iallefall kan små endringer gjøre stor nytte.

Ja, det er selvsagt villrein som er tema. Line Bretten Aukrust stilte et enkelt spørsmål: for eller imot? Kun Venstre og Sp har svart. Takk for det, litt engasjement er bra, men vi trenger så mye mer. SP avslutter sitt svar med at de i realiteten ikke har noen påvirkning på det Line spør om.

Vi kan ikke forvente at lokalpolitikere i Oppdal skal sitte med alle svar og løsninger i forhold til vårt “husdyr “i fjellet som vi har høstet av i 10 000 år, men at de fortsatt vil sitte på gjerdet med lua i hånda hjelper ikke villreinen noen verdens ting.

Vi håper flere partier og andre engasjerte kommer på banen etter hvert som høsten skrider frem, og nytt liv skal lages i fjellet av brunstige bukker som har som mål å føre sine gener videre.

Bestandsnedgang og press på leveområder gjør at villrein er vurdert til nær truet i norsk rødliste for arter i 2021.Villreinen har store kulturelle verdier og er viktig for manges opplevelse og rekreasjon. Vi har alle et ansvar for å ta grep. En storstilt dugnad er helt avgjørende for å bevare denne viktige kulturbæreren, og det må skje nå.

Før vi går videre må vi informere at vi som fører pennen her, selv er en del av utfordringen villreinen står overfor. Vi har ei jaktbu i reinens leveområde, og som ivrige jegere, jakter vi også på villreinen. Vi er ydmyke i forhold til dette, og vil være med på dugnaden for å berge villreinen.

Men hvor ligger de største utfordringene for villreinen i Snøhetta? Vi vet at det er den samla belastningen av ulike ferdselsformer som er hovedutfordringa for villreinen sin arealbruk. De største belastningene for Snøhetta øst – stammen ligger blant annet i en av de eldste og mest sentrale trekkrutene, Stoplsjødalen og områdene nord og sør for den. Her ligger DNT hyttene Reinheim (Oppdal), med Snøheim (Dovre) 5 km lenger sør. Med til sammen 114 sengeplasser generer disse hyttene veldig mange turister, spesielt gjennom sommeren og høsten. Fra Hjerkinn går det attpåtil buss til Snøheim, som frakter folk inn og ut av fjellet hver dag fra 24.juni til 9. oktober, med 5 avganger t/r hver dag. Snøheimveien og alle turiststiene ved Stoplsjødalen går alle på tvers villreinens trekkruter. Her må DNT ta sitt ansvar!

Men den kanskje aller største hindringen for villreinens gamle trekkruter gjennom Stroplsjødalen og omegn, er moskusturismen. Nå i 2022 teller moskusstammen på Dovrefjell ca. 230 dyr. Bestandsmålet er på 200. Moskusen vi kjenner i dag har altså vært her i mer eller mindre 90 år. Villreinen derimot, har som kjent vært i Norge minimum siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden, og er selve grunnlaget for vår bosetning her.

Snøhetta -og Rondane -stammen utgjør den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. Bestandsmålet for Snøhetta øst er 2200 dyr, og ved årets minimumstelling ble kun 1474 funnet. Det lyser rødt for villreinen i Snøhetta, på lik linje med flere villreinstammer i Norge.

Samme dag ser vi i kikkerten at en reinflokk trekker nordover mot Snøheimveien noen kilometer sør for fylkesgrensa, i samme kikkertbilde kommer en buss, og vi skjønner hvorfor reinflokken stopper opp.

Hva gjør moskusturismen med villreinen? Norges fjellstyresamband har forsket på mennesketrafikk i villreinens rike. De fant ut at reinen begynner å få en barriere når det er ca. 30 dagspasseringer på f.eks. en sti eller en skiløype. Ligger stiene tette, er 10 dagspasseringer nok. 220 passeringer på en dag skaper en absolutt barriere viser forskningen. Det er nettopp dette som nå skjer i Stroplsjødalen.

Vi har selv vært vitne til dette nå under årets jakt, grupper på over 30 personer går frem og tilbake gjennom dalen, samtidig som villreinen forsøker å trekke mot vinden. Det er ikke noe trivelig syn når reinflokkene drives frem og tilbake mellom turistgruppene som vandrer mellom alle moskusflokkene som er spredd over hele dalen.

Allemannsretten sier bl.a.: Du kan gå fritt hvor du vil i utmark, så lenge det skjer på en hensynsfull måte. Plikten til å ferdes sporløst og ikke gjøre unødig skade på terrenget eller forstyrre dyrelivet, gjelder alltid når vi ferdes i naturen. Turismen på den relativt nylig innførte arten er hverken sporløs eller hensynsfull, og den forstyrrer dyrelivet, især den sårbare villreinen.

Søndag 28. august så vi fire forskjellige reinflokker prøve å krysse Stroplsjødalen, men alle mislykkes og ble løpende i ring mot fylkesgrensa i sør. De prøvde gang på gang mot vinden fra nord, men ble møtt av kryssende turistgrupper hver gang, og løp stressende tilbake med vinden i ryggen.

Samme dag ser vi i kikkerten at en reinflokk trekker nordover mot Snøheimveien noen kilometer sør for fylkesgrensa, i samme kikkertbilde kommer en buss, og vi skjønner hvorfor reinflokken stopper opp. Når villrein, moskus og nasjonalpark blir kommersielt og det kan gjøres penger på det, trumper økonomisk gevinst sunn fornuft.

Hvordan stiller Oppdal Bygdealmenning seg til saken? Den største rettighetshaveren i Oppdalsfjella. Skal dere også sitte på gjerdet å avvente at andre skal ta beslutninger? Dere taper vel mye penger på en villreinstamme i fritt fall?

Små endringer kan gi store resultater. Line Bretten Aukrust har tatt det første vingeslaget, sammen kan vi ta flere, og en ny vind kan feie over forvaltningen av villrein på Dovrefjell. Takk Line, for ditt engasjemang!

Halvor Hoel og Erik Dale