Karin Bjørkhaug er gruppeleder i KRF og leder for komiteen for infrastruktur i fylkestinget. Hun er ikke særlig begeistret for utstillet fra Høyre-politiker Ingvill Dalseg om at det i hovedsak KrF, Sv, Sp og Arbeiderpartiet som kan for at det ikke ble bevilget ekstra midler til nødvendig reperasjon og oppgradering av fylkesveiene.

- Alle er enige om at vi må gjøre noe med veiene, men vi må både tenke langsiktig, samtidig som vi må sikre oss at vi har midler dersom noe uforutsett skulle skje, sier Bjørkhaug til Opdalingen.

Hun mener staten må komme på banen og bidra. KrF-politikeren mener etterslepet på vedlikeholdet på veiene er så stort at fylkeskommunen aldri kommer til å klare å ta det inn alene. Trøndelag blir etter sammenslåingen Norges nest største veieier med ansvar for 6000 km med vei.

Her er Bjørkhaugs tilsvar til Ingvill Dalseg:

Tilstanden på Nerskogveien er kjent og den er så dårlig at den uten tvil hemmer utviklingen. Dette er svært beklagelig. Det handler mer om at fylkeskommunen mangler tilstrekkelig rammer enn at Nerskogveien har «tapt» mot andre prosjekt. Nerskogveien er dessverre ikke alene.

Fylkeskommunen mangler 197 mill pr. år for å stanse vedlikeholdsetterslepet. Dette er vi faktisk nødt til å utfordre staten på, og det må gjøres med felles tverrpolitisk front. Høyre og FrP som regjeringsparti, har en nøkkelrolle her. Fra 2018 blir vi landet nest største veieier. Det gir et sterkt forhandlingsgrunnlag og det skal vi utnytte.

KrF har sammen med posisjonen valgt å følge en linje som handler om systematisk arbeid ut fra en politisk vedtatt strategi. Det gir lite «snorklipping» men systematikk og langsiktighet som gir resultater.

Strategien prioriterer oppgradering av eksisterende veier framfor å bygge nye. Den sier videre at vi skal ta fatt på de veiene med mest trafikk først sammen med flaskehalser for næringslivet.

Verktøykassa til veistrategien er fornyingsprogrammet som for 2017 er på 64,6 mill. Denne arbeidsmåten innebærer langsiktighet og en klar rolledeling: strategien er politisk vedtatt.

Gjennomføringen skjer i tråd med denne ut fra faglige kriterier. Det handler ikke om hvilken kommune som roper høyest, men hvilken strekning som trenger det mest og hvor vi kan få mest igjen for pengene fordi det sees i sammenheng med andre tiltak som skal gjøres og som finansieres innenfor ordinære budsjett.

Høyre, FrP og V foreslo 99 mill ekstra til drift og tiltak på vei. Like fullt - De mangle fortsatt min. 50 mill for å realisere tiltakene i forslaget de selv har fremmet. De har blitt utfordret, men har enda ikke svart på hvilket tiltak som skal ut: Bennaveien, Nerskogveien, Flatvalveien, rassikring på FV 30 eller lavere kollektivtakster i Trondheim? Det blir for lettvint å love uten å finansiere og H må svare på dette før de retter kritikken mot andre partier.

I tillegg har H fjernet sikkerhetsmarginer som ligger i samferdselsfond og rentefond. I 2016 og 2017 har vi allerede brukt opp samferdselsfondet. Det skyldes ras i Roan og kulverter som har kollapset. H, FrP og V sier slike hendelser uansett må lånefinansieres hvis de oppstår. Det stemmer ikke. Dette dreier seg om drift og vedlikehold og det har vi ikke anledning til å finansiere med lån. Uten et samferdselsfond måtte vi ha løst dette med å redusere på andre områder. I 2015 gikk tilsvarende hendelser ut over asfaltprogrammet. Er opposisjonen tilfreds med en slik løsning?

Veistrategien skal revideres og det faller naturlig sammen med sammenslåing av Trøndelagsfylkene. Jeg hilser alle partiene velkommen til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi skal utforme strategien på bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss så langt og med de målene vi setter oss for framtiden.