Mediainnslagene om reindrifta i Trollheimen har vært mange det siste halvåret. Det er nå på høg tid å stille spørsmål om leserne får det virkelighetsbildet og den respekten de fortjener.

Jeg skal ikke kaste meg inn i debatten om historiske fakta, lovgrunnlag og beitegrunnlag. De beste fagfolkene våre har allerede gått i dybden på dette, og vil sikkert videreutvikle kunnskapsgrunnlaget. I tillegg viser debatten at det finnes nok selvoppnevnte eksperter allerede. Derimot vil jeg rette søkelyset på retorikken som brukes i dagens debatt, og motivene bak.

For at leserne skal forstå hvorfor en gammel debatt har kommet opp med slik styrke og steile fronter akkurat nå, må noen milepæler nevnes:

I 2021 leverte Naturrestaurering på oppdrag av 5 randkommuner (eks. Surnadal) rapporten «Felles kunnskapsgrunnlag for beitebruken i Trollheimen. Effekt av inngrep og forstyrrelser på utmarksbeite (tamrein og husdyr)». Denne brukte tamrein (mest sensitiv) som dimensjonerende faktor for beitedyrs påvirkning og fikk til dels meget hard medfart, kanskje delvis grunnet ryggmargsrefleks mot tamreinvinklingen. For oppfølging bestilte Oppdal og Rennebu Oppdal i 2022 tilleggsrapport for sau/bufe, levert av samme institusjon og prosjektleder. Denne er tatt godt imot, selv om konklusjonene vel ikke var veldig forskjellige. Sametinget tok initiativ til ny reindriftslov som ble sendt på høring i 2022, og Norconsult leverte i 2023 rapport om status og bærekrafttiltak for reindrifta i Trollheimen på oppdrag av Landbruksdirektoratet.

Mange ble provosert av Sametingets lovinitiativ ettersom det er Landbruks- og matdepartementet som er fagmyndighet for reindrifta. Men uansett forhistorie sier Hurdalserklæringa at «regjeringa skal gjennomføre ei heilskapleg revidering av reindriftslova». Bondelag og kommuner rundt Trollheimen er blant de 45 instansene som har gitt nøkterne og til dels kritiske høringssvar, som nå ligger til forsvarlig behandling i Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet og kommunene bestilte sine rapporter fra kompetente forskningsmiljøer for å gi seg selv faktabasert grunnlag for å sikre ei framtidig bærekraftig tamreindrift innafor aktuelle lovrammer. Lokalt er dette «Trollheimslova» som Stortinget vedtak da de i 1984 tok kontroll over reindrifta i Trollheimen, og slo fast at det skal være tamreindrift der.

Disse rapportene har generelt fått mye hard medfart i media, og gjerne blitt kalt bestillingsverk for samer og reindrift. Av enkelte til og med som «av samer for samer». Faktisk litt rart når man ser på hvem som har vært oppdragsgivere og hvilke forskningsinstitusjoner som har utført arbeidet!

I verste fall er slik retorikk forsøk på diskreditering av både direktorat, kommuner og anerkjente fagmiljø. I beste fall er det enkeltpersoner som snubler i uttrykksformen fordi resultatene passer dårlig med egen agenda. Nå ligger både rapport og lovutkast med høringsutspill til behandling i rette departement, og «alle» må forutsettes å få gitt sine innspill i en styrt og transparent prosess. Slik demokratiet fungerer i dette landet!

Likevel fortsetter en prosess preget av mange sterke utsagn, og med faktabegrepet mange ganger strukket til yttergrensene. Det er legitimt å gi uttrykk for sine meninger, men en ting er å gi kraftige spark med liten grad av fakta i et kommentarfelt, mer betenkelig er det når personer med folkevalgt tillit og posisjon gir budskapet på en måte som nører under et oppkonstruert trusselbilde. Et bilde basert på kreativ tolkning av både profesjonelle utredninger og storsamfunnets politisk handlingsrom.

For lesernes forståelse vil jeg referere noen utsagn fra lokalpressa. Noen vil si at de er klippet ut av en større sammenheng, men jeg vil hevde de er representative for det som er budskapet i oppslagene:

I reportasje i Tidens Krav 17.01 uttalte en grunneier og varaordfører fra Surnadal mellom anna at «jeg og grunneierne i Trollheimen mister eiendommene våre dersom vi ikke gjør noe» og «grunneierne kan bli avspist med litt jakt og fiske før vi etter en stund kan risikere at eiendommene enten kjøpes opp eller blir ekspropriert», og i TK 31.03 «en av anbefalingene er at staten skal ekspropriere mer areal, som i praksis betyr at grunneierne må gi fra seg eiendomsretten mot erstatning». Tilsvarende signaler ble forresten formidlet i folkemøte i Surnadal 18.01(ref. Trollheimsporten19.01 og Adresseavisa 22.01). Det er også notert at vedkommende i Driva 03.04 slakter den siste rapporten blant annet fordi kommunene ikke har fått bidra, selv om rapporten viser at Surnadal i motsetning til andre kjernekommuner selv valgte å stille seg helt utenfor.

I OPP kan vi 25.04 blant annet lese i innlegg fra en grunneier som har markert seg i ordskiftet: «både Nerskogen, Gjevilvassdalen og Storlidalen blir nok i sin helhet innlemmet i beiteområdet – fra dalbunn til fjell. Hele Storlidalen på begge sider, under forutsetning av at Kråkvasstind-området blir ekspropriert. (Kråkvasstind-området er fjella mellom Storlidalen og Klevgardene/Sunndalen.» Hvorpå leder i hovedutvalg for bygg- og arealplansaker Oppdal i kommentarfeltet sier blant annet: «Nok en gang særdeles korrekt observert av xxx» ……….. «En ekspropriasjon basert på den omtalte rapporten fra Norconsult vil i praksis rasere landbruket vest i bygda. Det tror jeg ingen vil!» Igjen er det helt legitimt å gi uttrykk for meninger om innholdet i forslag til ny reindriftslov og Norconsult-rapport, men dette er dette er vel å tøye fakta over tålegrensene, når man snakker om beiterett for reinsdyr på lik linje med anna beiting i fjellet.

Alminnelig fornuft tilsier at staten ved Landbruks- og matdepartementet aldri vil konfiskere eiendommene i Trollheimen og Ilfjellet fra bøndene og dele den ut til to reindriftsfamilier på Nerskogen. Alminnelig fornuft tilsier også at det samme departementet aldri vil tillate at landbruket i vestre del av Oppdal raseres fordi de samme to reindriftsfamiliene skal få beite med reinsdyra sine ned til dalbunnen.

Norconsult-rapporten, som var siste tilskudd til mediaoppslagene, dikterer ikke de absolutte løsningene som her males på veggen. Den legger faktisk fram en anbefalt tiltaksliste av ting som må vurderes nærmere. Her må leserne merke seg at det er landbruksnæringas eget departement, Landbruks- og matdepartementet (LMD) som er satt som aksjonsansvarlig for vurderingene av alt som angår beiteressurser, konsesjonsområder, reintall, rettsgrunnlag og tilsvarende. Jeg er meget forundret over at tilliten til Landbruks- og matdepartementet er så dårlig, til og med blant partifeller av dagens minister, at de får seg til å presentere slike hypoteser til leserne.

Dette er å konstruere opp et trusselbilde som kan gå rett hjem hos mange grunneiere, politikere og lesere på Nordmøre og rundt hele Trollheimen. De kan ikke forventes å ha pløyd gjennom tusenvis av sider med rapporter og utredninger, og vil forholde seg til mediabildet slik de får det presentert. Risikoen er stor for at slik metodikk i neste omgang avler hatholdninger. Slik opinionspåvirkning bør politikere og lesere rundt Trollheimen spares for. Det er ille nok at valget i USA ble stjålet ………

Mange hevder at grunneierne mister sine rettigheter. Ja, kanskje det i ytterste fall kan bli visse endringer i forvaltningssystemet, men dette er vel også en litt drøy påstand i et område som i stor grad allerede er omfattet av Trollheimen landskapsvernområde med vernebestemmelser som går utenpå det som kan tenkes å komme gjennom påvirkning fra reindrifta, ny reindriftslov eller ikke. Kanskje kan slike utsagn tilskrives kontoen for manglende realitetsorientering.

Jeg har stor sympati for mange utsagn om reinbeiting på innmark. Slikt skal ikke skje. Andre hevder også at dette er et gjengs problem i alle kommuner med jordbruk og reindrift. Derfor virker det merkelig at diskusjonen om forebyggende tiltak er helt fraværende.

Landbrukssjefen i min gamle bostedskommune Tana, som både er en stor reinkommune og som har et rimelig aktivt jordbruk, bekrefter at rein på innmark er et helt marginalt problem. I oppdukkende tilfeller innstiller kommunen på 90% kostnadsdekning for gjerding. Statsforvalteren i Trøndelag som landsdekkende myndighet for ordningen bekrefter dette, og også dekning til vedlikehold av gjerdene (sauenetting pluss toppstreng,1,5m). Paradokset for statsforvalterens folk og sikkert mange lesere, er hvorfor det ikke har kommet en eneste søknad om gjerdestøtte fra Oppdal kommune, i motsetning til Rennebu, når problemet i media blir beskrevet som stort.

Så kan man saktens spørre hva som er motivet bak alt det som skrives. Man trenger ikke å være særlig opplyst for å se at det er de gamle konfliktene fra før Trollheimsloven kom, som blusser opp igjen. Og det er et verdt å merke seg at grunneier og varaordfører i Surnadal sammen med 3 andre grunneiere i Surnadal og 1 Storlidalen sendte brev til klima- og miljødepartementet (ikke landbruksdepartementet som administrerer tamreinen!) allerede 22.12.22.Foruten vektlegging av premissene for høyesterettsdommen fra 1981 tas det opp at staten ikke har oppfylt en betinget forpliktelse av 1977 om å gi grunneierne adgang til villreinjakt i Trollheimen. Utsagn i folkemøtet i Surnadal 18.01 om at villreinen vil trumfe samiske interesser, samt uttalelse i Adresseavisa 22.01 om ny rettsak ved utløpet av nåværende ekspropriasjon, tyder på at villreinkortet er lagt på bordet av i alle fall en grupperinger rundt Trollheimen.

Motivet for grupperingen er naturligvis omkamp om tamreinen i Trollheimen. Da hjelper det lite å stå fram i folkemøte og si at naturligvis vil man ikke tamreindrifta til livs. Rødlistet villrein i Trollheimen kan vel ellers bli en interessant sak for grunneierne. Da nytter det neppe å skylde på samene når tilpasset bruk av fjellheimen blir diskusjonen, jamfør Dovrefjell-diskusjonen. Reetablering av seterdrift i villreinområdet behøver slett ikke bli enklere, og som reinjeger tviler jeg på at dagens «stressjakt» på Dovrefjell blir gangbar i et internasjonalt rødlisteperspektiv.

Men igjen, uansett hvilke motiv man har for sine handlinger og argumentasjon, fortjener publikum at man gir dem et troverdig bilde og behandler dem med respekt! Kanskje gjelder det også overfor et stort antall grunneiere som ikke har engasjert seg i diskusjonen, og som kanskje ikke har hatt anledning til å fordjupe seg i omfattende dokumentasjon!

Jeg vil ikke bruke energi på uttalelser i OPP som jeg oppfatter som ren samehets, spesielt fra et hold utafor landbruksnæringa. Disse faller på sin egen urimelighet, og leserne har nok felt sin dom allerede. Derimot bør man merke seg at Trollheimsporten.no i sin omtale av folkemøtet 18.01 brukte 2 navngitte samfunnsdebattanter fra Troms og Finnmark som kilde til innledningsteksten, og blant annet karakteriserte jusprofessor Øyvind Ravna som sameaktivist. Disse bruker nettsiden Etnisk Demokratisk Likeverd (EDL) til blant anna å drøfte samisk rase og etnisitet. Eksempelvis uttalte den ene «samfunnsdebattanten» i en kritisk artikkel til at Universitetet i Oslo returnerte samiske hodeskaller til gravplasser i Finnmark: «Jeg vil si det så sterkt at med denne avtalen har UiO her blitt kastrert, eller latt seg kastrere frivillig, som en sjølstendig forskningsinstitusjon. Dette er så ille at det må kunne karakteriseres som en skamplett i norsk forskningshistorie» (EDL artikkel 21.02.22). Underforstått burde raseforskningen fortsette. Hodeskallene stammet fra storstilt skjending av samiske gravplasser for 100+ år siden, da levninger ble gravd opp og fraktet til Oslo for raseforskning.

Jeg skal ikke sette navn på dette. Leserne får gjøre seg opp sin egen mening. Det gjør det ikke mindre bekymringsfullt at Trollheimsporten.no ender opp med slike kilder. I det fortsatte ordskiftet vil neppe lokale medier eller enkeltpersoner ønske å bli assosiert med disse!

Dette ble en lang historie, og mange lesere har sikkert falt av for lengst. Men i det uryddige mediabildet rundt reindrifta i Trollheimen fortjener virkelig leserne å få et blikk bakom de mange bastante utsagnene og forstå litt av de underliggende motivene. Og til debattantene: bruk retorikk verdig det lokale ordskiftet og prøv ikke å villede lesere og kolleger for å rettferdiggjøre egne motiver!

Ha en god dag.

Erik Gjul