Villreinens leveområder er splittet opp av veier, kraftlinjer, vannmagasiner, hyttebyer, løyper, stier og skianlegg. Det er betydelig økt forstyrrelse inn i villreinområdene som følge av alle disse inngrepene, noe som delvis hindrer sesongtrekk og skremmer dyra i sårbare perioder. Villreinfjellet splittes opp og arealene blir mindre. Delbestander isoleres og reinens langsiktige overlevelse reduseres. Dette har pågått over mange år. Nå er villreinen på rødlista.

Nedbyggingen av villreinfjellet fortsetter. Kommunepolitikerne gjør nye vedtak som gnager på villreinens leveområder, bit for bit. Nye hyttefelt, energianlegg og veier bygges på tross av at fagfolk roper stans. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det bygd mer enn 860 fritidsbygg inne i villreinens leveområder i 5-årsperioden 2014-2019. I Sysendalen på Hardangervidda bygges det nå alpinanlegg og hyttelandsby inn i villreinens leveområde. Det medfører også betydelig økt ferdsel av folk. Også i randsonen til andre villreinområder planlegges og bygges nye hyttebyer. Det er ufattelig at kommuner og politikere er så ivrige etter å ødelegge villreinfjellet.

Nasjonalikon og ansvarsart. I Norge lever 90 % av all europeisk villrein. Den trenger store leveområder og utnytter forskjellige deler av landskapet gjennom året. Disse ressursvandringene er avgjørende for reinens levevis og overlevelse. Derfor trenger den store arealer med minst mulig sperrer og inngrep. Ivaretar vi villreinfjellet bevarer vi også andre fjellevende arter. Allerede i 2004 slo Det store «villrein og samfunn-prosjektet» alarm. De synliggjorde behovet for en bedre forvaltning for å «sikre villreinområder med tilstrekkelig størrelse, kvalitet og vandringsmuligheter». I 2007 advarte Riksrevisjonen mot at villreinfjellene våre fortsatt ble utsatt for en bit-for-bit-nedbygging. Likevel fortsetter ødeleggelsen og økt forringelse truer økosystemet, villreinen og resten av artsmangfoldet.

Kvalitetsnorm. Nylig presenterte forskerne en ny kunnskapsrapport knyttet til kvalitetsnormen for villrein. Normen skal sikre bestandsforhold, beite og leveområder samt redusere menneskelig påvirkning. Som igjen skal bidrar til at villreinområdet holder en faglig god kvalitet. Det skal forhåpentligvis gjøre forvaltningen bedre og mer forutsigbar. Tragisk nok er seks av ti nasjonale villreinområder i kritisk dårlig forfatning, med lysende ildrød farge. De fire siste områdene er gule. Ingen har grønt lys for god kvalitet. Dette er særdeles bekymringsfullt. Når status for et villreinområde er for dårlig må det settes inn tiltak. Om nødvendig må natur restaureres. Restaurering av villreinfjellet er ressurskrevende. Over 700 millioner kroner ble brukt gjennom 21 år for å restaurere skytefeltet på Hjerkinn. Men resultatet ble en fantastisk naturrestaurering og forsterker reinens leveområder på Dovrefjell. Dette var et unikt prosjekt som setter en god standard for naturrestaurering.

Blir tiltakene gode nok til å få villreinen ut av rødlista? Vi har kunnskap og vet hva som trengs. Om vi skal lykkes avhenger av viljen til alle berørte politikere og næringsinteresser, departementer og direktorater. Alle må aksepterer og ta del i ambisiøse tiltak for villreinfjellets beste. Hvis næringssektorenes mål fortsatt skal være å beskytte sine særinteresser vil villreinen også i framtida være den store taperen. Vil energiselskaper fjerne veier og grave ned kraftlinjer? Vil landbruket begrense inngrep, egen ferdsel og hyttesalg? Vil kommunene prioritere villreinfjellet foran kortsiktig økonomiske gevinst? Noen bygger mens andre tar ansvar. Nå periodestenger DNT hytter og stier i sårbare områder og perioder, svært viktige og forbilledlige tiltak. Noen kraftselskap må avsette midler i fond til forbedringstiltak for villreinen gjennom vilkårsrevisjoner. Men er dette nok ressurser til å gjøre en forbedring som kan gjenåpne trekkruter og leveområder?

Villreinbestandene må bli mer robuste og leveområdene må bli forsterket for å sikre artens langsiktige overlevelse. Får vi til god forvaltning av villreinen vil også hele økosystemet bli bedre også for alle andre arter.

Naturvernforbundet foreslår at:

- all nedbygging i og inntil de 24 villreinfjellene må stanses. Dette må gjelde både energianlegg, hytter, veier og andre nye inngrep.

- periodevise ferdselsrestriksjoner må etableres på villreinens premisser for å sikre trekkveier og tilgjengelighetene til viktige beite- og kalvings-områder.

- naturrestaurering må prioriteres. Vi må forsterke våre villreinområder gjennom å ivareta og øke andelen inngrepsfrie områder.

- det etableres kunnskapsbasert og ambisiøs oppfølgingen av kvalitetsnormen. Samtidig må det til mer forskning og biologiske tiltak i kampen mot den dødelige skrantesjuken, CWD.

Naturvernforbundet mener alle interesseparter må anerkjenne de store utfordringene og hva som faktisk trengs for å få til nødvendige forbedringer. Kommuner, politikere, forskere og interesseorganisasjoner må samarbeide med felles målsetting basert på villreinområdenes status, det faglige kunnskapsgrunnlaget og kvalitetsnormen for å bevare og forsterke villreinfjellet. Ingen særinteresse er for viktig til å stanse arbeidet med å redde villreinen. Lever villreinen så lever fjellnaturen.

Arnodd Håpnes, fagleder, Naturvernforbundet