Oppdal så klart og masterplanen

Tidligere markedssjef i Oppdal booking, Klaas van Ommeren utløste stor debatt i kritikken av masterplanarbeidet. Noen fakta var basert på en gammel nettside for Oppdal, og fikk da det svært dårlige inntrykket som jeg kommenterte, skriver van Ommeren i dette oppdaterte innlegget.

Per Lund har møtt sterk motbør for forslaget om skrote oppdalssola. Her sammen med Stein Mellemseter og Harald Sundseth da de presenterte masterplanarbeidet i formannskapet i august.  Foto: Per Roar Bekken, arkiv

Ved min første gjennomgang googlet jeg Oppdal og kom da til den gamle versjonen og fikk da det svært dårlige inntrykket som jeg kommenterte.

Klaas van Ommeren
Meninger


Selv om jeg nå fysisk bor på avstand dvs på Österlen(Skåne), så står jeg faktisk fortsatt registrert som bosatt i Oppdal og prøver å følge med via e-avisen og nettsiden til Opp, samt sosiale medier. I løpet av en dag fikk jeg 9 telefoner fra Oppdal om hva jeg syntes om utsagnene til Per Lund og referanse til at styringsgruppen vurderer å sløyfe Oppdal så klart som samlende slagord. Men jeg hadde ikke lyst å uttale meg før jeg hadde et bedre faktagrunnlag. Å ta Oppdals markedsstatus opp til vurdering hvert 5-6 år er helt OK, men vurderingene skal bygge på et relevant faktagrunnlag.

Etter mitt innlegg kom på nett har jeg mottatt mange hyggelige tilbakemeldinger pr sms, mail og telefon. Men jeg er lite viktig i denne sammenhengen. Hva som skjer med og i Oppdal er viktigst ved en meningsutveksling om Oppdal så klart og revidering av en masterplan.

Les hele det opprinnelige innlegget her:



Jeg har kontaktet personer, som har ledet arbeidet med den første masterplanen eller er/har vært i nærheten av arbeidet med og oppfølgingen av masterplanen og/eller markedsføringen for Oppdal som destinasjon. I tillegg har jeg gått på nett og sjekket status i forhold til informasjonen som kommer frem i artikkelen i Opp..

Jeg sendte mitt innlegg også til tre personer. Noen ser ut til å ha tipset ONF, fordi i de neste 48 timer skjedde det en del ting(dvs før innlegget kom på nett i OPP). Forsiden til ONF var endret, nå med navnet Oppdal Næringsforening og Oppdalssolen(!!). I tillegg var teksten om Landsskytterstevne i 2023 endret. Siden dette skjedde, fulgte jeg også med på webversjonen til Oppdal. Den var nede i minst et halvt døgn. Så vidt jeg har kunnet konstatere har det ligget ut to versjoner. Den gamle versjonen(helt borte nå) som jeg har kommentert og den nye som var ned: den er både enkel og god. Jeg kommenterer dette nærmere senere.

Leder for Oppal Næringsforening refereres på del av en sentral setning i artikkelen i Opp den 26. august. «Før vi satte Masterplanen ut i livet». Jeg har sjekket litt om hva som er satt ut i livet av de definerte prosjekter i planen. Seks store prosjekter ble definert i et notat som tidligere styreleder i ONF, Hans Jørgen Flor, forfattet i februar 2014. Sykkel, Vandring, Ski alpint, Ski langrenn, Markedsføring, salg og booking og Fellesgodefinansiering. Av disse seks prosjekter er kun fellesgodefinansiering igangsatt og gjennomført. Flor fikk også bevilget kr 280.000 til å igangsette de første fire prosjekter før han overlot roret til Mellemseter. Man fikk også ut midlene: men jobben ble ikke igangsatt, på tross av en rekke purringer.

Per Lunds melding om at « ski, sykkel og vandring er de bærende produkter og nå blir det viktig å se hvordan dette kan videreutvikles» virker abnorm: enten er han totalt feilinformert eller så snakker han mot bedre viten. Mr Lund uttaler seg også om at «felles booking er ennå ikke på plass, men Visit Oppdal jobber med å profilere alt som bygda har å by på». Siden 2013 har det kommet meget gode og billige online bookingløsninger for bedrifter helt ned til 3-4 rom, hytter og aktiviteter. Hver bedrift kan med sin egen løsning ligge på en felles plattform. Så å starte med en dyr felles booking-løsning nå, er rett og slett galskap.

Ved min første gjennomgang googlet jeg Oppdal og kom da til den gamle versjonen og fikk da det svært dårlige inntrykket som jeg kommenterte. Jeg forsøkte underveis på nytt og da sto websiden til Oppdal som nede. Desto større var gleden når den var opp igjen: i forhold til de tilgjengelige midler og tid, så har Visit Oppdal i løpet av kort tid levert et produkt som er godt nok og som lett kan videreutvikles. De utenlandske versjoner mangler fortsatt, men i en tid med pandemi og bare norsk trafikk, så er det en helt riktig prioritering.

Mest gledelig: der hvor man har forslag til noen konkrete sykkelturer: her gjør man produktet langt mere konkret og salgbar. Men skal websiden bli et virkelig slagkraftig våpen, så må det betydelig mere arbeidskraft og penger til.

Fellesgodefinansieringen er kommet på plass. Ledelsen i ONF og Per Lund forsøker å beskrive den som nesten unik. Det er den så absolutt ikke. Verken nasjonalt eller internasjonalt. I tillegg skal man se på innholdet og nivået. Det gis veldig bra med midler til turløypepreparering for vinteren og miljøprosjektet. Men ser må på midlene til Visit Oppdal dvs vertskap og markedsføring, så er beløpet altfor lavt. Ut fra min erfaring snakker vi om 1,5 - 2 mln kroner. Dette betyr at den totale pakken med fellesgodefinansiering må opp med samme beløp ved et innsalg av kontrakter for 3 nye år.

I den forbindelsen må sies at Oppdal Kommunes bidrag til vertskapsfunksjonen er skammelig lav. AS Oppdal går som en kule, med hyttebebygging og hyttebefolkning som største suksessfaktor. Og en større innsats også fra næringslivet er på sin plass. Men her har man en hemsko på samme måte som stedet hvor jeg bor nå: Desto større tallet på hytter, desto mindre er næringslivet til å investere i destinasjonen. I området jeg bor i nå, er det litt mere enn dobbelt så mange fritidsboliger (8200) enn i Oppdal. På grunn av dette er store deler av handels- og håndverksnæringen så herjet av medgang, at man ikke vil bidra, på tross av at man har et kjempepepotensial. Ikke for å forlenge en sesong, men for å skape nye sesonger.

Visit Oppdal har kjørt en del gode kampanjer, sommer som vinter, på sosiale medier. Men Oppdals sentrale verktøy for markedsføring må nå løftes enda mere opp og må utvides med minimum en tysk og engelsk versjon. I tillegg må man sikre vedlikehold og arbeidet med å gjøre produktene enda mere salgbare. (hva kan oppleves konkret og hva koster det)

Ved presentasjonen for formannskapet refererte styreleder for ONF om at man brukte 2-3 mill kroner i markedsføring pr år nå og at man ikke hadde noen form for felles markedsføring før Masterplanen ble satt ut i livet. Det medfører ikke riktighet. Oppdal har hatt felleskampanjer helt siden 1976/77(Første Oppdal så klart kampanje, utarbeidet i samarbeid med Bennett Reklamebyrå og Winge Reisebureau). Og så tallet 2-3 millioner kroner. I perioden 2000 – 2008 hadde Oppdal - bare for vinterkampanjer- budsjetter fra 1,4 – 1,8 mill kroner pr år. Og prosentvis deltok handels- og håndverksnæringen med en større prosentandel da enn man gjør i dag. Av nevnte kampanjer var hele tiden minimum 90 % operative midler. Beløpet på 2-3 mill kroner som nevnes, er inklusive alle innkjøpte tjenester. Ser man på de operative markedsmidler, er beløpet betydelig lavere.

Det er mulig at Per Lund er hentet inn med tanke på arrangementer. Der har han en sentral utfordring: Han bør ha 150 % fokus på å snakke med de lokale arrangørene først. Av den enkelte grunn at en rekke arrangører har vært og er skeptiske, fordi de har opplevd svak finansiell støtte fra næringslivet i Oppdal. De må ta betydelig risiko og ønsker da selvfølgelig å begrense det. Uten reell oppbakking vil de kvi seg å gå på svært store oppgaver. ONF kan på sin nettside gjerne dvele ved Landsskytterstevnet, men Oppdal bør være i stand til å produsere minimum ett større arrangement (Min. 2500 personer flere dager) pr år.

Masterplanen er ikke satt ut i livet på satsingsområdene som skal gi vekst. Visit Oppdal har satsingsdelene med på websiden, men trenger langt større oppbakking. Ledelsen i ONF vet veldig godt at man mangler mye penger og ikke minst mannkraft: Prosjektarbeidet med markedsføring, salg og booking ble heller ikke gjennomført. De omsøkte midler til en ny masterplan fikk man ikke hos Innovasjon Norge. En ting er at man må komme med noe nytt, men man også kunne dokumentere gjennomføringsevne. Det siste har i store trekk vært fraværende. Styrelederen i ONF presterte å skissere et bilde til politikerne, som er totalt på siden av virkeligheten. Det styrker heller ikke troverdigheten at styringsgruppen så langt ikke har tatt med Dovrefjell/Moskus som spydspissprodukt. Det er minst 80 destinasjoner i Norge som kan skilte med ski, vandring og sykkel. Men de har ikke Dovrefjell og moskus, Oppdals beste salgsprodukt: siden 1995 på utlandet og de siste årene også i stadig større grad i Norge. Og det er også det produktet som skaper mest PR for Oppdal i dag i en reiselivssammenheng.

Og Med dette som bakgrunnsteppet, så vurderer man å sløyfe Oppdal så klart, som samlende symbol og grunnlag for en merkevare. Bak en merkevare skal det ligge et merkevareløfte dvs et løfte hva man skal levere på. Det er bøttevis med produkter i Oppdal, som samlet sett kan sørge for at å dra til Oppdal kan oppfattes som en selvfølge, så klart. Men man må gjøre jobben. Først. Eksterne markedsfolk vil kunne gi råd om en markeds- og kommunikasjonsjobb, men det blir totalt feil når det elementære grunnlaget ikke er på plass.

Siden jeg for tiden arbeider med utvikling av et nytt destinasjonsselskap i området her, så har jeg vært i kontakt med Europa’s ledende miljø på strategi gjennomføring. Med data fra deres databank fikk jeg frem at reiseliv er bransjen med lavest gjennomføringsevne: 80-90 % av strategiene blir ikke gjennomført. Hovedgrunnene er: 1. Komplisert produkt(mange deler), 2. mange interessenter og som en konsekvens av 2: Meget svak eller fravær av finansiering.

Samme miljø angir også 6 suksessfaktorer for å sikre en god og rask gjennomføring av en strategi eller masterplan. Jeg skal nevne de tre viktigste her:

1. La de store visjonene ikke overskygge arbeidet med å se på symptomer, se på hva som er feil/mangler og få de på kjøl først.

2. Legg ekstrem fokus på HVEM som skal gjøre jobben. Velg en person som vet og kan «hvorfor, hvordan og hva. Dvs noen som er ekstrem god på prosjektfremdrift. Det betyr et skifte av dagens ledelse av ONF i den konteksten.

3. Man skal bruke 20% i penger og tid på strategidefinisjonen dvs planen og 80 % på gjennomføring. Det siste betyr at man ved ferdigstilling av planen også skal ha en finansløsning klar for gjennomføringen. Gjør man det, så ligger det fantastiske muligheter for Oppdal, så klart

Klaas van Ommeren