Advokat Andersskog tar totalt feil om hva vern betyr

Vern vil drepe Gjevilvassdalen, hevder brøyternes advokat Ivar Chr. Andersskog om SVs forslag om å innlemme dalen i et framtidig verneområde. Totalt feil, hevder SV-politiker med vern som arbeidsfelt.

SV-politikere fra Oppdal på starten av Gjevillvassegen: Ellinor Larsdotter Svisdal (f.v.), Carl S. Bjurstedt, Ingvild Vikan og Tore Aasheim.  Foto: Privat

Meninger

I OPP 31. august refereres advokat Ivar Chr. Andersskogs reaksjon på SVs forslag om landskapsvern i Gjevilvassdalen. Synspunktene er gitt imponerende stor plass tatt i betraktning av at praktisk talt alle påstander om vern er feilaktige.



Andersskog oppgir å ha arbeidet med vernespørsmål i 20 år, blant annet knyttet til utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Undertegnede har arbeidet med dette området i 22 år for Sunndal kommune, for daværende Dovrefjellrådet, og som forvalter for nasjonalparkstyret. Omlag halvparten av denne tiden har dette vært hovedbeskjeftigelsen eller eneste jobb.

Jeg har støtt på Andersskog kun én gang, som forfatter av en uttalelse fra fem hytteeiere, nå i vår. Et søk i e-innsyn finner heller ikke noe mer med tilknytning til advokaten. Jeg skal ta for meg noen av påstandene:

Påstand: «Omstendelige prosesser for selv for å gjøre små endringer og utbedringer av seterbygg, for eksempel tetting av tak.» Dette er feil.

Vedlikehold er ikke søknadspliktig i noe verneområde. Skal man bygge på eller endre utseende på bygninger, er det søknadspliktig. Tiltak som reelt er i landbruksnæring, vil lettere få tillatelse enn andre tiltak. I verneområdene på Dovrefjell har det funnet sted flere rene rekonstruksjoner av nedfalte gamle seterhus, med tillatelse. Det samme gjelder vedlikehold og ombygginger.

Trenger man motorisert transport utenfor vei for å få fram materialer til vedlikehold eller større tiltak som har fått tillatelse, vil det være søknadspliktig, men normalt kurant i de områdene det er seterbebyggelse.

Det er utviklingen i landbruket som er trusselen mot landbruket og seterlandskapet. Jeg kan gjerne vise Andersskog setrene til enkelte av hans klienter i denne saken, utenfor verneområder…

Det kan i en viss grad bli restriksjoner på skogsdrift, og for Gjevilvassdalen gir dagens forskrift for Trollheimen en pekepinn. Det er snakk om milde restriksjoner, så milde at de ikke utløste rett på erstatning da Trollheimen ble vernet. En mulighet kan være at man ikke kan gjenplante gran når eksisterende granfelt avvirkes. Grana er jo en fremmed art i dalen.

Påstand: «Kan miste skiløype og sommervei.» Dette er helt feil.

Det er nok å vise til Knutshø og de andre landskapsvernområdene i Dovrefjell. Bilveiene som eksisterte på vernetidspunktet, fikk ingen restriksjoner på bruk. I noen andre av landskapsvernområdene er det derimot restriksjoner på brøyting og bruk av veiene om vinteren. På noen av disse er det lov å drive leiekjøring med skuter, sånn som for eksempel i Torbudalen.

Her gis det også tillatelse for å kjøre to-tre mil gjennom nasjonalparken inn til hyttene, dog med en del begrensinger. Skuterløypa til Orkelsjøen går gjennom landskapsvernområdet en lenger strekning, her er ingen andre restriksjoner enn de kommunen setter.

Vern vil ikke bety noe stopp for dagens leiekjøringsordninger med skuter, men åpne for gjenetablering etter at Andersskogs klienter har gjort det fysisk vanskelig å drive virksomheten.

Derimot vil et vern nok bety at nye skiløyper ikke kan etableres uten videre, slik det er i Trollheimen i dag. Det er faktisk noe av poenget med forslaget. Sammen med restriksjoner på brøyting, som vil gå foran bruksordningen. Dette vil berge skiløypa på veien. Skiløypa som kan mistes er erstatningsløypa «brøyterne» prøver å få etablert.

Påstand: «Vernebestemmelsene er hentet fra naturmangfoldloven og er generelle.» Dette er feil.

Loven gir en generell ramme. Miljødirektoratet opererer med standard vernebestemmelser for de forskjellige verneområdetypene. Disse revideres år om annet, mens loven er uendret. Standardbestemmelsene tilpasses så de lokale forhold når nye områder vernes.

Landskapsvern er en fleksibel verneform.

Jeg liker å bruke Semsvannet landskapsvernområde i min gamle hjemkommune Asker som eksempel. Inne i dette finner man et byggvaremarked (Sem bruk), Sem gjestegård (tidligere landbruksskole), eneboliger, store jorder med intensiv landbruksdrift, badeplasser med parkering, turstier og skiløyper, skogsbilveier og så videre. Bare på Dovrefjell er det en del forskjeller på forskriftene for de ni landskapsvernområdene. Poenget er at vernemyndigheten skal ha kontroll med en del virksomhet.

Mer er ikke nødvendig å si. Det Andersskog refereres på, er ren skremselspropaganda med svært dårlig rotfeste i virkelighetens verden.

Carl S. Bjurstedt, på vegne av Oppdal SV